Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

og demokratisk samliv. De skulle utvikle evne til selvstendig aktivitet og selvstyre
(Ibid 2001).
Mønsterplanen fra 1974 betoner verdier og normer. Åndsfrihet og toleranse skulle
fremmes og være synlige i skolehverdagen. Samarbeid mellom lærere og elever
skulle gradvis utvikle demokratiske ideer og demokratiske fellesskaper. Dette
betinget at skolen møtte elevene med frihet, tillit, forståelse og respekt.
Konfliktforståelse ble belyst gjennom de ulikheter og motsetninger som fantes i
samfunnet. Deltagerperspektivet var tydelig. Demokratiforståelsen var basert på
felles ansvar for fellesskapet (Mikkelsen mfl. 2001).
I 1987 (Mønsterplanen for grunnskolen) legges det stor vekt på likeverd og
likestilling, i tillegg til åndsfrihet og toleranse. Elevene skulle gjennom samhold og
samarbeid øves i å bli gode demokrater. Elevene skulle få arbeide med konkrete
arbeidsoppgaver og også få muligheter til å oppleve konsekvenser av de valgene de
gjorde (Mikkelsen mfl. 2001).
Med Reform 94 (R94), som gjelder også i dag, konkretiseres de samme mål om
demokrati i læreplanens generelle del gjennom beskrivelse av de syv menneskene;
det meningssøkende, allmenndannede, samarbeidende, miljøbevisste, arbeidende,
det skapende og det integrerte. Læring er kommet mer i fokus enn undervisning og
nye roller i opplæringen skisseres. Prosjektarbeid er obligatorisk og tverrfaglig arbeid
er viktig, spesielt i yrkesopplæringen. Mening, relevans, differensiering og tilpasset
utdanning har en sentral plass (KUF 1993). Både individets og fellesskapets utvikling
står sentralt og har på mange måter en likeverdig plass i styringsdokumentene. En ny
forståelse for demokrati utfordres ved at både demokrati som styringsform, med
flertallsavgjørelser og hensynet til det individuelle subjektet i forhold til motivasjon,
mening og relevans får like stor plass. Retten til videregående opplæringer lovfestet.
Et par sitater kan belyse demokratiperspektivet i dagens utdanningssystem og mot
utvikling av demokratisk handlingskompetanse:
Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som
kommer fellesskapet til gode... (KUF 1993,s. 50)
Samfunnsfaget tar sikte på å førebu elevene på ulike oppgaver i samfunnet ved å gi dei
kunnskap, tru på sitt eigeverd og lyst til å ta på seg oppgåver til beste for fellesskapet (KUF
1993 s. 175).
I et hele må opplæringen rettes også mot de personlige egenskaper en ønsker å utvikle, og
ikke bare mot faginnhold. Nøkkelen er å utforme omgivelser som gir rike muligheter for barn
og unge til å utvikle bevisst samfunnsansvar og handlingskompetanse som voksen (KUF
1993 s. 42).
I Stortingsmelding 29 (KUF 1995-96) og i Inst. S. Nr. 15 (KUF 1995-96) kommer
stortinget igjen med klare føringer for demokratiopplæringen.
Demokratiet skal være en bærebjelke i grunnskolen. Gjennom opplæringen skal elevenes
demokratiske sinnelag utvikles – blant annet gjennom at de gis innflytelse over sin egen
hverdag. Skolen skal forberede elevene til et liv i familie og samfunn og har medansvar for å
skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge (Inst. S. 15 (1995-96)).
Ferdigheter som fremheves er evne til å lytte, spørre, argumentere og å finne felles
forståelse og ståsted. Det holdningsskapende arbeidet i skolen skal styrkes, slik at
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
68