Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

vurdering. Dette støttes av blant annet evalueringen av Differensieringsprosjektet i
videregående opplæring, samt i tilbakemeldinger gitt gjennom brukerundersøkelsen (UFD
2004, s. 54).
Dette vil departementet gjøre noe med og den norske utdanningspolitikken er tydelig
i sin visjon om at elever, lærlinger og andre skal utvikle kompetanse i å delta og
eventuelt i å lede demokratiske fellesskaper. Dette kommer til uttrykk blant annet i
læreplanens generelle del (s.) og stortingsmelding 30 «kultur for læring» (s.36).
Denne enigheten er tverrpolitisk og solid forankret i norsk utdanningspolitikk. Elevene
skal ikke bare lære om demokratiet og de politiske sakene, men utvikle kompetanse
gjennom deltagende praksis i skole og samfunn (Mikkelsen mfl. 2001, UFD 2003).
UFD vil også gjennom de tiltak som foreslås i R2006 stimulere til et bedre samarbeid
mellom hjemmene og skolen, og på denne måten sikre brukerinnflytelsen (UFD
2004, s11).
Unge deltar stadig mindre i politiske partier og organisasjonsarbeid både i skole og i
arbeidslivet (Simonsen i Bykilde 2000). Det er en utfordring for demokratiet i forhold
til å ta beslutninger som representerer et flertall. Samtidig er det interessant å
registrere manglende refleksjon i debatten i forhold til hva som er årsaken til
utviklingen. Det naturlige, sett i et pedagogisk perspektiv, er at den enkelte ikke føler
behov for å delta – fordi utviklingen er bra, eller opplevelse av at det ikke nytter å
delta – fordi det ikke leder til endring eller i det minste en diskusjon (Ibid 2000). Disse
forholdene er interessante i forhold til de ulike aktørenes roller i arbeid og utdanning
både i skole og annen virksomhet. Medvirkning og deltagelse i demokratiske
prosesser på styringsnivå, betinger på den ene siden at ledere ønsker deltagelse og
medvirkning og er villige og i stand til å bruke innspillene konstruktivt og synlig i
bedriftens utvikling. På den andre siden betinger det at den enkelte medarbeider vil –
og er i stand til – å delta i bedriftens utvikling. Dette har både med organisering, tillit,
anerkjennelse og kompetanse å gjøre. (Fuglestad mfl.1997, Dewey 2000, Andersen
2003)
FOU-arbeidet tar utgangspunkt i denne problemstillingen, basert både på
departementets bekymring og bransjenes kritikk av at de unge er uinteresserte og
ikke vil bidra. I utviklingsarbeidet utfordres deltagerne til medvirkning i
virksomhetenes drift, styre og stell, og demokratiske beslutninger som gjelder
generelt for hele skolen/klassen eller bedriften. Eksempler på aktiviteter kan være
møter, dialoger og evalueringer av ulike slag gjennom for eksempel
elevrådsarbeid/organisasjonsarbeid og virksomheters ulike organer. Forskningen
belyser blant annet den enkeltes kompetanse, ønsker og behov for medvirkning,
samt arbeidsmiljøets og praksisfellesskapets betydning i denne sammenheng,
gjennom de livshistorisk inspirerte intervjuene og gruppesamtalene. Funnene skal
belyse eventuelle endringsbehov i virksomheten som læringsarena, sett i lys av et
subjektivt, virksomhets- og samfunnsperspektiv. Handlingsrommet, og hvilke
begrensninger det vil være vanskelig og kanskje umulig å endre av ulike årsaker,
belyses.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
66