Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Det representative perspektivet
Den allmenne forståelsen av demokrati er vanligvis knyttet til folkestyre. Styreformen
kjennetegnes ofte av organisasjonsfrihet, ytringsfrihet, åpenhet og rettssikkerhet .
Alle kan søke politiske verv, og frie, åpne valg bestemmer hvem som får vervene.
Maktutredningen (Østerud mfl. 2003) forklarer hva demokrati betyr gjennom fire ulike
tolkninger. To av disse passer inn under denne overskriften. «Demokrati som
statsform» og «en liberal tolkning av demokratiet» er basert på de samme
kjennetegnene. Elevrådssystemet og organiseringen av arbeidslivet i ulike
organisasjoner kan tolkes inn i dette representative perspektivet.
Det deltagerdemokratiske perspektivet
En mer omfattende tilnærming legger vekt på deltagelse utover valgdeltagelse, som
det sentrale kjennetegnet på demokrati (Mikkelsen mfl. 2001). I forbindelse med
utvikling av en god arbeidsplass og et godt læringsmiljø, er dette perspektivet minst
like viktig som det representative som forutsetning for læring i skole og arbeidsliv.
Maktutredningen beskriver de to siste tolkningene av demokratiet, slik at de passer
inn i dette perspektivet (Østerud mfl. 2003). Den tredje tolkningen som beskrives der
er ”systemer for samtale og deltagelse” og den fjerde er ”demokrati som grunnverdi”.
Disse tolkningene er av stor betydning som forutsetning for utvikling og læring og
med ideene om dialogdemokrati og deltagerdemokrati, hvor selve samtalen og
aktiviteten for å bli hørt er hovedpoenget som kjernepunkt. (Ibid 2003). Freires
dialogpedagogikk og Deweys demokratiforståelse, som grunnlag for god læring
(Freire 1969/1999, Dewey 2000), konkretiserer dette synet i sine pedagogiske
modeller. Dette er i følge maktutredningen et mer ambisiøst krav til demokratiet, som
krever mer aktiv deltagelse på alle områder. I forbindelse med arbeid og læring, slik
vi arbeider med det i prosjektet og slik det kommer til uttrykk i læreplanverket og
stortingsmelding 30 er imidlertid dette et klart mål for utdanningsvirksomheter i skole
og bedrifter. Maktutredningen går langt i å forklare hvorfor demokrati som grunnverdi
ikke er spesielt aktuell etter den kalde krigen (Østerud 2003). Det kan kanskje
stemme i politikk og samfunnsliv ellers, men jeg mener absolutt det er interessant å
studere denne tolkningen nærmere i lys av læringsmiljøer og pedagogisk ledelse,
medvirkning og deltagelse. I forprosjekt B, som omhandlet en undersøkelse i
videregående opplæring, var det disse grunnverdiene prosjektdeltakerene opplevde
manglet, og at det ikke i stor grad fantes arena for dialog og samtale for å sikre en
meningsfull og relevant utdanning for den enkelte. Det lille prosjektdeltakerene
opplevde av medinnflytelse var i stor grad knyttet til mengde lekser, antall og
størrelse på prøver og sosiale tiltak. De opplevde ikke rom for medinnflytelse på
læringsarbeidet i den grad at mening ble opprettet og relevans for den enkelte sikret.
Demokrati i deltagerperspektiv er derfor svært interessant og sentralt i forhold til både
arbeidsplass og læringsarena og vektlegges i stor grad i dette FOU-arbeidet.
Mindre deltagelse blant ungdom, i samfunnsmessige diskusjoner og beslutninger, har
vært et generelt problem mange steder (Simonsen i Bykilde 2000) . PISAundersøkelsen
viser også at norske ungdommer har god kunnskap og positive
holdninger til demokrati som styringsform, men har liten eller ingen erfaringer med
deltagelse i slike prosesser, spesielt når det gjelder bestemmelser av læringsinnhold
og arbeidsmåter. Dette resultatet beskrives også i stortingsmelding 30:
Norske elever skårer godt over middels når det gjelder kunnskaper om og holdninger til
demokrati, men resultatene tyder på at skolene ikke har lykkes like bra i å trekke elevene
med i en demokratisk praksis gjennom medvirkning i planlegging, valg av arbeidsmåter og
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
65