Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Samfunnsutviklingen generelt, og unges/unge voksnes behov i samfunnet spesielt,
leder til tanker og refleksjoner i forhold til dagens forståelse for begrepet demokrati.
Det gjelder både demokrati som styringsform og demokrati som utviklings- og
læringsstrategi. Demokratibegrepet undersøkes nærmere i kapittel 5.2.
I vårt eksperiment utfordres både medarbeidere og ledere i prosessen med å få til
medvirkning. Vi skal studere nærmere hvilket handlingsrom den enkelte har behov
for i arbeidet for å utvikle engasjement og drivkraft for egen læring og for å bidra til
fellesskapet. Vi vil også studere lederes måte å utfordre og håndtere medvirkningen
på, og hvor langt de vil eller kan la medarbeidere få ha innflytelse (Fuglestad mfl.
1997, Dale og Wernes 2003). Utgangspunktet er vår forståelse for at deltagelse øker
når bidragene brukes i videre arbeid og utvikling, men avtar dersom medarbeideren
opplever at bidragene ikke leder til reell diskusjon eller endringer. Motivasjon for
medvirkning henger, blant annet i følge prosjektdeltakerene i forprosjektene (Sund
2003), nært sammen med innflytelse og skal tas på alvor i både ord og handling.
Anerkjennelse, respekt og tillit for hverandre i fellesskapet skal utvikles gjennom
samhandling i arbeidet og felles beslutningsprosess hvor alle kan delta. De to
bransjene i prosjektet er utfordrende på flere måter i denne sammenheng. Lederne
har i liten grad lederkompetanse utover det de har tilegnet seg som utøvere i egen
virksomhet. Bedriftene er små og alle ansatte, inklusive lederen, er ofte med på
bedriftens produksjonsarbeid hele dagen. Lederne er ofte kvinner, som kanskje ikke
er spesielt interessert i ny teknologi og som har drevet bedriften i mange år, med
stort gjennomtrekk av ansatte (Falkenborg og Jordfald 2003).
Vi ser allerede tendenser til at den ensidige fokuseringen på individet og dets
utvikling oppleves som uheldig og at individuelle behov i større grad ses i
sammenheng med fellesskapets, og igjen kollektivets, utvikling. (Simonsen 2002). I
enkelte sammenhenger finnes også tendenser til at fokuseringen på individualitet og
individ, har ført til at de unge shopper som i en kafé ved utdanningsinstitusjonene og
ikke bidrar til fellesskapets utvikling gjennom medvirkning og erfaringsdeling. De tar
med seg det de opplever som interessant og går når de ikke finner mer av interesse.
Det er imidlertid tendenser til at unge og unge voksne søker sammen igjen og vil
delta og utvikle seg i fellesskaper og samhandling. (Sund 2003).
FOU-arbeidet vektlegger en likeverdig fokusering på fagets, fellesskapets og
subjektets utviklingsbehov og utvikling. Vi søker å utfordre den opplagte konflikten
som kan ligge i å ivareta samfunnets mange krav og bedriftens økonomi, samtidig
som vi vil utvikle rom for subjektets behov og arbeidets frigjørende karakter.
5.2 Demokrati som styringsform
Ofte når vi snakker om demokratiske prosesser og demokrati, er det demokrati som
styringsform vi snakker om. Statlig styring, med politiske partier, valg og
flertallsbestemmelser er eksempler i forhold til samfunnet. De samme prinsipper
ligger også til grunn for styring av mange bedrifter og skoler, som har tillitsvalgte,
åpne og tilgjengelige beslutningsorganer osv. Civic-rapporten, som omhandler PISAundersøkelsen,
skiller mellom to former for demokrati, knyttet til demokrati som
styringsform.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
64