Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Prosjektet ”Verdiskapning gjennom bred medvirkning” (Johnsen H.C.G. <strong>og</strong> R.<br />
Normann 2001) beskriver utviklingen av det skandinaviske arbeidslivet som å ha<br />
beveget seg fra individfokusering til kollektiv fokusering <strong>og</strong> nå til fokus på både individ<br />
<strong>og</strong> kollektiv. Disse endringene har igjen innvirkning på arbeidsmåter <strong>og</strong><br />
kompetansebehov i ulike yrker (Ibid 2001). Prosjektet gir oversikt over utviklingen av<br />
den skandinaviske samarbeidsmodellen, i en matrise (figur 4) som viser<br />
sammenhengen mellom samarbeidstradisjonen i arbeidslivet <strong>og</strong> ”Det skandinaviske<br />
medvirkningskonseptet”, som beskrives i kolonnen til høyre.<br />
Fase 1<br />
Human-relations<br />
1950-60- tallet<br />
Fokus På individuell<br />
motivasjon <strong>og</strong><br />
Systemperspektiv<br />
Type av<br />
medvirkning<br />
Intern<br />
konflikt<br />
selvrealisering<br />
Teknol<strong>og</strong>ien<br />
tilpasser seg<br />
mennesket<br />
Individuell<br />
medvirkning<br />
Individuell<br />
utfoldelse kontra<br />
økonomiske krav<br />
Legitimering Mer ytelse<br />
gjennom mer<br />
motiverte<br />
medarbeidere<br />
Fase 2<br />
Økonomisk<br />
demokrati<br />
1960-70- tallet<br />
På den kollektive<br />
deltagelse<br />
Det sosiale <strong>og</strong> det<br />
tekno-økonomiske<br />
system forhandler<br />
Medvirkning via<br />
kollektivet<br />
Kollektivet<br />
forhandler med det<br />
økonomiske<br />
systemet<br />
Mer trygghet,<br />
stabilitet <strong>og</strong><br />
identifikasjon<br />
gjennom kollektiv<br />
deltagelse<br />
Fase 3<br />
Organisasjonskultur<br />
1980- tallet<br />
På felles<br />
holdninger<br />
Kulturen som<br />
utgangspunkt<br />
for felles<br />
identitet<br />
Medvirkning<br />
gjennom<br />
kulturelt<br />
fellesskap<br />
Den enkeltes<br />
verdier kontra<br />
organisasjonsku<br />
lt-uren<br />
Større enhet,<br />
felles handling<br />
Det skandinaviske<br />
medvirkningskonsept<br />
1990 - tallet<br />
På fellesskap, enhet,<br />
utjevning <strong>og</strong> solidaritet<br />
Fokus både på det<br />
kulturelle <strong>og</strong> det<br />
økonomisk-<br />
administrative system<br />
Sterk vekt på kollektiv<br />
medvirkning<br />
Individ i forhold til<br />
kollektiv, rigiditet i<br />
forhold til endrings-<br />
prosesser<br />
Kollektiv handling,<br />
prosedyrer <strong>og</strong><br />
forhandlinger,<br />
fellesskap<br />
Analysenivå Individet Kollektivet Kulturen Både individ <strong>og</strong><br />
kollektiv<br />
Figur 6 Utviklingen mot prosjektet «det skandinaviske medvirkningskonseptet»<br />
Prosjekter som nevnes i forbindelse med denne utviklingen er i hovedsak motivert<br />
gjennom arbeidslivets <strong>og</strong> bedriftens virksomhet <strong>og</strong> økonomi. Et eksempel er Miller<br />
(1992), med Volvo som Case.<br />
Selv om den enkeltes medvirkning <strong>og</strong> deltagelse står sentralt, belyses likevel<br />
forholdet mellom et subjekts «gode liv» <strong>og</strong> dets ytelse i bedriften, bare i liten grad i<br />
Det skandinaviske medvirkningsprosjektet <strong>og</strong> i de delprosjekter det refereres til.<br />
Hvilke betingelser som stilles <strong>og</strong> hvem sine premisser medvirkningen <strong>og</strong> deltagelsen<br />
skjer på, berøres bare marginalt. Det synes <strong>og</strong>så uklart om medarbeiderne er tenkt å<br />
bidra med det de er gode til, har motivasjon for <strong>og</strong> drivkraft til å bidra med, <strong>eller</strong> om<br />
de skal få medvirke <strong>og</strong> utvikle motivasjon <strong>og</strong> drivkraft på bedriftens premisser.<br />
(Dewey 2000, Freire 1968/1999, UFD 1998/99). Spørsmålet om bedriftene er villige<br />
til å la den enkelte medvirke i bedriftens utvikling dersom noen ønsker det, <strong>eller</strong> om<br />
utvikling, strategi, produkter <strong>og</strong> arbeidsmåter er gitt i utgangspunktet, blir sentrale<br />
problemstillinger å studere i dagens utdanningsdiskusjon så vel som i arbeidslivet.<br />
<strong>Forskjellighet</strong> <strong>og</strong> <strong>mangfold</strong> - <strong>muligheter</strong> <strong>eller</strong> <strong>begrensninger</strong> for individ <strong>og</strong> arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med<br />
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser <strong>og</strong> interessedifferensiering<br />
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005<br />
63
Change language