Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

inductively developed from the “raw data” provided by a study of the substantive area. Only
then will it be possible to decide whether any formal theories are of use in furthering the
formulation of adequate substantive theory (Carr og Kemmis 1967, s. 124-125).
Det første hovedområdet omhandler læring i et samfunnsperspektiv, med fokus på
hvordan dagens samfunn er, formelle rammer rundt læringsarbeidet, hvem dagens
unge er og hvilke ønsker og behov de har i forhold til arbeid og egen utvikling. En
nærmere studie gjøres av hvordan de unge og dagens voksne påvirker arbeidet og
arbeidsplassen, gjennom at de også representerer en stor del av markedet som
brukere av de varer og tjenester de tilbyr i sine virksomheter. Begreper som
kompetanse, samfunns- og individforankring drøftes og problematiseres.
Det andre hovedområdet gjelder individets læring i et subjektivt perspektiv, hvor
sentrale begreper som læring, identitet og subjektivitet belyses. Betingelser for læring
og hva som påvirker læringsprosessene problematiseres. Etter som prosjektets idé
blant annet er at den enkelte skal få tilpasse eget arbeid og egen utvikling i tråd med
egne interesser og behov, blir det en utfordring å finne hva som er den enkeltes
interesser og behov og hvor sterke disse er, og å se disse i forhold til bedriftens og
samfunnets interesser og behov.
Det tredje og siste hovedområdet handler om arbeid og læring i et virksomhets – og
fellesskapsperspektiv. Bedriften og klasserommet som læringsarena studeres
nærmere. Arbeidsplassens muligheter og begrensninger belyses, med tanke på å
beskrive og forstå virksomhet og arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, relasjoner og
maktforhold. Individets forhold til fellesskapet og fellesskapets forhold til individet
studeres i den hensikt å forstå virksomhetens muligheter for, og ønsker om, å la den
enkelte medvirke til bedriftens utvikling basert på individenes interesser og ulike valg
av individuell utvikling.
Hovedområdene studeres i forhold til formelle rammer for norsk utdanning.
Begrunnelsen for dette er å forstå forholdet mellom individets og samfunnets behov
for utvikling, og forholdet mellom norsk utdanningspolitisk visjon og dagens
pedagogiske praksis i skoler og bedrifter. Hensikten er å vurdere handlingsrommet
og eventuelle endringsbehov i forhold til formelle styringer, som grunnlag for en
pedagogisk praksis i skole og arbeidsliv, som kan ivareta både individuelle,
samfunnets og virksomhetenes ulike behov.
Sammen med empiriske funn gir studiet grunnlag for drøfting av hvordan det formelle
utdanningssystemet ivaretar utviklingsbehovene, og hvordan de vil legge til rette for å
møte kritikken til videregående opplæring, som har kommet fra både elever,
lærlinger, bransjer og arbeidslivets organisasjoner nå når ny reform iverksettes
høsten 2006 (Blichfeldt mfl.1996, UFD 1998/99 og 2003, Sund 2003). Da
eksperimentet i prosjektet har til hensikt å utvikle et opplegg for læring og utvikling i
tråd med individenes og bedriftenes ulike utviklingsbehov (se kap. 9 og 10) er en slik
studie viktig for å forstå læringsprosessene og for å vurdere rammer og eventuelle
endringsbehov av disse i lys av funn fra dette prosjektets eksperiment. I etterkant av
eksperimentet vil det bli foretatt en drøfting av hvorvidt de behovene eksperimentet
avdekker, gjenspeiles i formelle styringsdokumenter for utdanning etter høsten 2006.
Ligger svakheten i dagens fagutdanning, i henhold til kritikken, i
styringsdokumentene, hos menneskene i systemet eller i andre rammer?
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
59