Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

yrkene vil det være nyttig også å vurdere hvorvidt en annen struktur, som tar
utgangspunkt i ulike faser av yrkesutøvelsen i stedet for den tradisjonelle
faginndelingen vi har i læreplanene i dag, ikke ville være en bedre løsning. Det ville i
større grad kunne sikre relevans og mening også i allmenne fag og lette arbeidet
med å få til tverrfaglighet og helhet i opplæringen. Naturlige faser i yrkesutøvelse, for
yrker innen studieretning formgivingsfag kunne for eksempel være service og
kundesamarbeid, produktutvikling, planlegging, gjennomføring, vurdering og læring.
Både studieretningsfag og allmenne fag ville da bli redskaper og ha en naturlig plass
i elevenes arbeider. Det samme gjelder læreplanens generelle del som, gjennom en
slik struktur, kunne få sin naturlige plass i læringsarbeidet, integrert i de fagspesifikke
målene.
Etter å ha analysert resultatene av undersøkelsen, så jeg behov for å offentliggjøre
den for å bidra med de sterke funnene i utdanningsdiskusjonen. Jeg håpet
resultatene kunne være et konstruktivt bidrag og innspill til Kvalitetsutvalgets arbeid
med forslag til endringer av norsk utdanning, UFDs arbeid med revidering av
læreplaner for videregående opplæring og rammeplanarbeid 24 i forbindelse med ny
lærerutdanningsreform, samt evaluering av ny yrkesfaglærerutdanningen ved
Høgskolen i Akershus.
2.2.2 Forprosjekt B – Vefsn vgs. – differensiering og yrkesforankring
Forprosjekt B omhandler et utviklingsarbeid i videregående skole, grunnkurs
formgivingsfag og VKI frisør. Begrunnelsen for prosjektet var en idé om hvordan vi
kanskje kunne få til noe av det evalueringen av Reform 94 og Forprosjekt A slår fast
at vi ikke har fått til i videregående opplæring generelt og i studieretning
formgivingsfag spesielt.
Innledning
Evalueringen av Reform 94, i blant annet stortingsmelding 32, 1998, «Videregående
opplæring», slår fast at vi, som arbeider med videregående opplæring, ikke har fått til
innholdsdelen av Reform 94. Konkret beskriver evalueringen blant annet at vi ikke
har fått til differensiering, individuell tilpasning av opplæringen, tverrfaglighet og
yrkesretting av allmenne fag. Å få til yrkesrelevant utdanning i studieretningsfagene
har også blitt en utfordring, uten at det har vært fokusert særlig mye på disse
forholdene (Forprosjekt A, Sund 2003). I grunnkurs formgivingsfag opplever for
eksempel mange at opplæringen ikke er relevant og meningsfull i forhold til deres
valg av videre utdanning og yrke. Kanskje bør en ta opp til diskusjon hva en felles
grunnleggende basis for yrker i formgiving er?
Gjennom utviklingsarbeid i to klasser, GK formgivingsfag og VKI frisør, prøvde vi å få
til noe av dette. Vi prøvde å få til dette gjennom en tydelig og likeverdig forankring av
opplæringen i samfunns- og arbeidsliv og den enkelte elevs forutsetninger for læring.
Spesielt ble elevenes interesser og helst yrkesinteresser lagt til grunn når valg av
innhold og arbeidsmåter skulle foretas.
24 Rammeplaner er Nasjonale styringsdokumenter for høgskole- og universitetsutdanninger av ulike slag
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
33