Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Tanker om framtidens fagutdanning basert på funnene
For å oppnå en fleksibel, samfunnsrelevant og meningsfull opplæring, hva må
eventuelt endres?
Ut fra resultatene fra denne undersøkelsen må opplæringen bli mer fleksibel med
tanke på varighet og bruk av ulike læringsarenaer, med tanke på tolkning av mål og
valg av arbeidsmåter. Spesielt i brede grunnkurs er dette viktig og også på mange
brede VKI-kurs. Debatten om ytterligere sammenslåinger gjør denne diskusjonen
enda mer aktuell, da opplevelsen av meningsløshet synes å være størst i generelle
og «brede» kurs, og mindre i «smalere» grunnkurs.
Dersom læreplanenes intensjoner skal oppfylles bør kanskje skolens/lærerens
oppgave i større grad være å lede elevenes læringsprosesser enn å formidle
lærestoff 22 . Det siste vil dessuten være en stor utfordring for en lærer med tanke på
at det som formidles skal kunne være betydningsfullt både for framtidige
industriarbeidere og kunstnere.
En forutsetning for relevant fagutdanning i skolen, er kanskje også utvidet og
systematisk bruk av bedrifter/virksomheter som læringsarena? Man kan tenke seg
muligheten av at elever som har bestemt seg for hva de vil bli, kan gjennomføre det
meste av opplæringen i bedrift, dersom dette er ønskelig fra både elevens og
bedriftens side. Dette vil kunne bidra til at de som er på skolen mesteparten av tiden
får bedre og tettere oppfølging, som resultat av at de som vet hva de vil bli kan gjøre
nytte for seg, samtidig som de lærer i bedriften. For de som ikke vet hva de vil, kunne
man tenke seg et opplegg som gir den enkelte muligheter for å ha praksis i flere ulike
bedrifter, som ledd i å finne ut hva som er interessant og en aktuell utdanningsvei.
Mulighetene for realkompetansevurdering i et utdanningsløp mot fagbrev/svennebrev
er også interessant å studere nærmere, som ledd i planlegging av videregående
opplærings innhold og varighet for den enkelte elev/lærling. Alle disse forholdene
leder til å stille et sentralt spørsmål om hva som læres best i en skolesituasjon og hva
som læres best på en arbeidsplass 23 .
Framtidig struktur i videregående opplæring?
Dersom det skal skje en ytterligere reduksjon av antall grunnkurs og VKI-kurs, blir
det, også i følge prosjektdeltakerene i undersøkelsen, viktig at de er basert på et
felles behov i de yrkene som settes sammen i grunnkurs og VKI. En analyse av
yrkenes aktiviteter og kompetansebehov bør ligge til grunn for eventuelt ytterligere
sammenslåinger i yrkesopplæringenes første to nivåer.
Framtidens læreplaner – funksjonsbaserte?
For at utdanningen skal være meningsfull for den enkelte, er det likeledes viktig at
elevene får arbeide med det de har interesse for. Det er derfor viktig at også de
fagspesifikke læreplanene legger klare føringer for hvordan elevene kan delta og
kunne styre innholdet i egen utdanning.
I følge entydige prosjektdeltakerer var mangel på både mening og relevans et
problem, spesielt i grunnkurset. For å sikre utdanning som er relevant for de ulike
22
Lærestoff: Informasjon, om materiell, design, sikkerhet og teknikker etc. Det kan for eksempel være innhold i
bøker og annet skriftlig materiell, avisartikler, bilder, opplevelser fra utstillinger osv.
23
Dette er i tråd med ett av tre sentrale forskningsspørsmål ved HiAks senter for utdannings- og
arbeidslivsforskning.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
32