Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Læreplaner
De nye læreplanene vil, som følge av at kompetanseplattformene ligger til grunn
omhandle det som er felles for alle yrkesfagene i det aktuelle årskurset.
Departementet legger til grunn at det skal utarbeides nye læreplaner for alle fagene i
grunnopplæringen, noe som sannsynligvis betyr at planverket struktureres etter den
samme faginndelingen som vi har i dag. Dersom det betyr de samme skolefagene
innenfor de ulike fagopplæringene, vil utfordringen bli den samme som i dag, i forhold
til å oppnå opplevelse av mening og relevans i opplæringen. Noen av fagene
oppfattes helt eller delvis irrelevant for de ulike yrkene på grunn av endringene i
yrkesutøvelsen de siste årene (Sund 2003). Det kunne være aktuelt å studere
nærmere
- hvilke faglige og yrkesdidaktiske utfordringer den enkelte lærer og
opplæringsansvarlig opplever i sin endringsprosess, og hvordan forholdene
kan legges til rette for nødvendige endringsprosser ved den enkelte skole og
bedrift
- hvordan lærere klarer å unngå at opplæringen blir kontekstløs, og dermed
demotiverende og uinteressant (ref funnene i dette prosjektet), og hvordan de
klarer å legge til rette for konkretiseringer i tråd med elevenes individuelle
interesser og behov
- endringer av faginnhold og arbeidsmåter ved noen skoler og i noen klasser, og
å studere hva som vektlegges ved vurdering av elevenes kompetanse i de
ulike fagene
- hvordan en læreplan, basert på yrkesutøvelse og yrkesfunksjoner (figur pila),
ville fungere i forhold til læreplaner basert på enkeltfag.
- hvordan de nasjonale føringene gjenspeiles i læreplanene, slik at de ivaretas
under den lokale styringen
Den store satsingen på nasjonale prøver, vil også kunne hemme eller fremme den
type læring som ligger i prosjektet, alt etter hvilket innhold og fokus de har. Det ser
foreløpig ut som om disse prøvene skal vektlegge generelle fagtekniske kunnskaper
og ferdigheter uavhengig av den kontekst elevene jobber i. Dette vil kunne styre
opplæringen og hemme utvikling av problemløsende arbeidsmetoder, i motsetning til
mappevurdering som er praksisbasert, helst basert på det daglige arbeidet, og
tverrfaglige, i betydningen å omfatter flere skolefag (ref prosjektet ”Nye
vurderingsformer” i regi av Utdanningsdirektoratet: www.udir.no ). En studie av
hvordan de nasjonale prøvene påvirker opplæringen ved den enkelte skole kan være
aktuelt, for perspektivering av den effekt, som framkommer gjennom
karakterstatistikkene.
Grunnleggende ferdigheter
UFD inkluderer ikke sosiale ferdigheter og læringskompetanse i sin beskrivelse av
grunnleggende ferdigheter, som, sammen med danning, skal vektlegges i hele
grunnopplæringen, og begrunner det med at grunnleggende ferdigheter er en
forutsetning for all læring og deltagelse i fellesskaper. Siden danningsbegrepet i sin
opprinnelse er knyttet til sosial kompetanse og relasjoner mellom mennesker (Klafki
2001, Andersen 2003), kan det bety at grunnleggende ferdigheter skal utvikles i
tilknytning til all kompetanseutvikling, for eksempel gjennom arbeid med mål i
læreplanenes generelle del, som videreføres i sin helhet. I lys av funnene i dette
prosjektet, er det interessant å stille spørsmål ved om sosial kompetanse og trygghet
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
318