Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

det være interessant å studere nærmere hvilke behov de lærere og
opplæringsansvarlige har, for faglig og didaktisk kompetanseutvikling.
Lærer-/lederkompetanse
Funnene gir grunnlag for å hevde at i tillegg til å inneha god fagkompetanse for å
kunne lede eget og andres arbeid, er de didaktiske utfordringene store, for å kunne
lede andre i deres læringsprosesser med helhetlig yrkeskompetanse som mål.
Samarbeid om å definere utfordringer, lage arbeidsoppgaver og vurderingskriterier,
vurdere og sette karakterer, samt vurdering av arbeid og læring i et subjektivt,
virksomhets- og samfunnsperspektiv, var utfordrende for både lærere og
opplæringsansvarlige i prosjektet. Mappevurdering, karaktersetting og det å ivareta
mangfold og forskjellighet var også nytt og utfordrende for prosjektdeltagerne.
Funnene viser klart at interesse, motiv og motivasjon en forutsetning å oppnå høyt
nivå på arbeid og kompetanse, noe interessedifferensiering utfordrer-, og i stor grad
kan være et redskap for å oppnå. Siden kompetanseplattformene for de ulike yrkene i
utdanningsprogrammet, ligger til grunn for utvikling av de nye læreplanene, er de
sentrale dokumenter også for å forstå innholdet i dem. I og med at det ligger føringer
i forhold til relevans og opplevelse av mening i opplæringen, betyr det at
kompetanseplattformene også utgjør tolkningsramme for lærlingene, og de av
elevene som sikter mot en fagutdanning innen utdanningsprogrammet. For at
opplæringen skal kunne være relevant og oppdatert i tråd med føringene betyr det
igjen at lærere, og kanskje også elever, må utvikle kompetanse i å analysere
yrkesutøvelse, for å bli bevisst samfunnsperspektivet i læringsarbeidet.
Brede grunnkurs og videregående kurs stiller store krav om differensiering for å
ivareta elevens ulike interesser og behov. Effekten av interessedifferensiering –
gjennom samfunns- og yrkesforankring, stimulering av mangfold og yrkesdidaktikk,
kunne være interessant å studere nærmere i VG1 og VG2 i lys av de nevnte
føringene for opplæringen.
Å realisere utdanning i tråd med funnene i prosjektet (kap 9 og 10), vil kreve en
annen lærerrolle, der den formidlingsbaserte pedagogiske tenkningen vil være
utilstrekkelig. I tråd med funnene i dette prosjektet berører Dale og Wærness (2003),
i deres beskrivelse av praksisnivå og kompetanse på ”K3 nivå”, deler av denne type
kompetanse, som i følge respondentene og min egen vurdering i lys av funnene, vil
være nødvendig for å realisere og utvikle nødvendige læringsstrategier. De beskriver
blant annet nødvendigheten av å utvikle kritisk kunnskap, gjennom for eksempel bruk
av argumentativ dialog (s.194).
Disse forholdene legger grunnlag for interessante problemstillinger knyttet til
- å studere nærmere hvilke behov for kompetanse, etter- og videreutdanning,
høgskolelektorer, yrkesfaglærere, opplæringsansvarlige i bedrifter og ledere i
offentlige og private virksomheter har, med tanke på å ivareta sine roller i
framtidens fag- og yrkesopplæring
- hvordan kompetanse kan utvikles for å sikre at endringer skjer i fag- og
yrkesopplæringen, i tråd med utdanningspolitiske føringer, og hvordan
individer og virksomheter kan få støtte og følges opp gjennom
endringsprosessen
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
317