Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

hjelpsomhet osv. De ville ha gitt et utvidet grunnlag for begrepsforståelse basert på
egne opplevelser fra et forskerperspektiv, som kanskje kunne vært nyttig for å forstå
prosjektdeltakerenes opplevelser og praksisfellesskapets funksjon enda bedre.
Samtidig ville forskeren , som fremmedelement i virksomheten, kunne ha påvirket
individenes roller på en uheldig måte. Ved ikke å være til stede unngår en
sannsynligvis en kunstig situasjon og kan kanskje i større grad stole på at
prosjektdeltakerenes opplevelser er basert på ordinær drift. Dersom observasjonene
ble gjennomført så hyppig at forskeren ble en naturlig del av praksisfellesskapet i
virksomhetene, ville kanskje en kunstig situasjon vært unngått. Samtidig ville det
kanskje vært vanskeligere å fokusere på prosjektdeltakerenes opplevelser, på grunn
av egne erfaringers betydning i tolkningsarbeidet. Det er også vanskelig å finne ut
hva som ligger til grunn for et individs opplevelser, selv om man observerer
praksisfellesskapet i noen konkrete situasjoner. Samtaler med flere i samme
praksisfellesskap kan til en viss grad gi et bilde av helheten og gir kanskje et bedre
bilde av denne helheten enn observasjon ville gjort. Samtalene vil være
sammenfattende om en samlet opplevelse hos den enkelte, selv om dagsformen og
situasjonen der og da selvfølgelig i noen grad påvirker uttalelsene.
Styrken i det empiriske materialet er at individene og virksomhetene er fulgt over
lang tid. Det er dybde i eksempelet i form av at prosessen består av flere sekvenser
med utvikling, utprøving, evaluering og planlegging. Prosjektdeltagerne representerer
en bredde og et mangfold med tanke på roller i virksomheten og på personlighet, særlig
blant lærlingene. Dette kan være en styrke, fordi de da representerer ulike behov og
kulturer, med tanke på å forstå hvordan et fellesskap fungerer. Det er også en styrke i
materialet at det er flere prosjektdeltakerer i hver virksomhet, og at flere
forskningsaktiviteter bekrefter relasjonene mellom hovedpersonene og fellesskapet i
virksomhetene og hvordan praksisfellesskapet fungerer. Ledere og ansatte vil
sannsynligvis ha ulike behov med tanke på både læring og arbeidsmiljø og kan derfor
sammen gi et nyttig perspektiv på virksomheten som arbeidsmiljø og læringsarena.
Bruk av ulike forskningsaktiviteter som intervjuer, gruppesamtaler og logger er uten
tvil en styrke med tanke på dataenes troverdighet. Samtidig kom det fram lite i
gruppesamtalene som ikke kom fram i intervjuene og omvendt. Det kan derfor
kanskje være grunn til å vurdere behovet for så mange forskningsaktiviteter. Det
hadde kanskje vært nok med for eksempel et intervju til slutt og bare gruppesamtaler
underveis? Samtidig mener jeg det har vært viktig å kjenne prosjektdeltakerenes
læreforutsetninger og virksomhetenes forutsetninger for deltagelse, i min ledelse av,
og forståelse for, så vel utviklingsprosessene som forskningsarbeidet.
Det er også en styrke at funnene er knyttet til konkrete personers liv over tid og at
andre har tilsvarende funn (Dahlback og Arnkvern 2000). Funnene er også svært
entydige uavhengig av roller og posisjoner hos prosjektdeltagerne.
Noen vil kanskje hevde som en svakhet, at funnene ikke uten videre er
generaliserbare. Funnene har allikevel en tydelig overføringsverdi, særlig når de
ses i sammenheng med funn fra forprosjekt A. En annen mulig svakhet kan være at
forskningen ikke går i dybden på virksomhetenes interne forhold og prosesser, blant
annet ved at ikke alle ansatte i virksomhetene deltar i prosjektet. Interne forhold, som
kan ha stor betydning i positiv eller negativ retning, blir dermed kanskje ikke
avdekket. Valget av noen prosjektdeltakerer med ulike roller i hovedpersonenes
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
314