Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Bruk av ulike læringsarenaer i hele utdanningsløpet.
Funnene viser blant annet at bedriftene har det som skal til for å lære yrkesutøvelsen
og yrkeskulturen å kjenne, noe skolene mangler. Elevene ser ikke på skolens
verksted som en ordentlig arbeidsplass og det forplikter dermed ikke, på samme
måte som en bedrift. Skolen har tid og rom for innøving av nødvendige teknikker og
for å bli kjent med ulike materialer og prosesser i yrkene (Mjelde og Tarrou 1998,
Tarrou 2004). Der er det tid og rom for refleksjon og dokumentasjon av
læringsprosesser og bedre muligheter for veiledning knyttet til læringsarbeidet enn i
bedriftene. Det betyr at ingen av arenaene er perfekte, slik de er i dag, og at en
kombinasjon kanskje er det ideelle i hele fag- og yrkesutdanningen.
Skolens utfordringer var knyttet til at elevene ikke opplevde verkstedet på skolen som
en ordentlig arbeidsplass. Elevene og lærerne ble ikke utfordret i forhold til
samhandling, effektivitet og ansvar for fellesskapet, da fravær, uorden og manglende
oppmøte til riktig tid, bare gikk ut over en selv, og i liten grad førte til konsekvenser på
linje med om det hadde skjedd i arbeidslivet.
Skolen hadde derimot en mer forutsigbar hverdag og dermed lettere for å organisere
læringsaktiviteter av ulike slag, som refleksjon, vurdering, dialog og dokumentasjon.
Tid for læringsaktiviteter knyttet til praksis i skolen eller i bedriften, var skolens klare
styrke. I bedriftene er dette læringsrommet begrenset, særlig i pressperioder som før
jul, om våren og mot helgen i alle uker gjennom året. Forberedelser og etterarbeid
knyttet til elever og lærlingers virksomhet i bedriftene, kan kanskje være
arbeidsområder hvor skolen kan bidra mer i hele yrkesutdanningens varighet.
I bedriftene var utfordringene å finne plass til refleksjon og annet læringsarbeid. Dette
gjaldt spesielt i travle perioder, som for eksempel mot høytider og hele våren, men
var en generell tendens i begge yrkene. Mangel på kultur for at læring var en del av
den daglige driften, var også en utfordring. Det var tendenser til at kollegaer i de
lærendes praksisfellesskaper, ville at lærlinger og andre ansatte skulle ”jobbe” og
ikke drive på med ”alt mulig annet”, som eksperimentering, skriving eller annet
dokumentasjonsarbeid. De ansatte i virksomhetene hadde ikke felles forståelse for
individers og virksomhetens utviklingsbehov, noe som kan hemme mulighetene for
arbeid i tråd med en utdanningspolitisk visjon i bedriftene. Mangel på systemer for
kompetanseutvikling og lederes mangel på kompetanse, knyttet til den administrative
delen av kompetanseutvikling og involvering gjennom demokratisk ledelse, var i følge
funnene sentrale utfordringer for bedriftene som læringsarena.
Nødvendig IKT-utstyr og programvare som er til nytte både bedriften og individene,
var mangelvare i disse bransjene. Tekniske hjelpemidler, som PC og digitalt kamera
var uvanlig, som en del av virksomhetenes utstyr. Dette gjaldt både skoler og
bedrifter. Både skolene og bedriftene manglet systemer og tekniske hjelpemidler for
å lette administrasjonsarbeidet og å dokumentere yrkesutøvelse på en
hensiktsmessig måte, som grunnlag for å kvalitetssikre og bedre både
yrkesutøvelsen og yrkesutdanningen.
Lærer- og lederkompetanse viste seg å være en utfordring, spesielt i skolen, men
også i bedriftene. Kompetanse innen yrkesdidaktikk, interessedifferensiering,
demokratisk ledelse og involvering over tid, syntes å være en utfordring både i skole
og bedrift. Mange av fagfolkene og lærerne kunne heller ikke bruke teknisk utstyr,
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
310