Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

grunnlag for å blåse liv i debatten om deling av grunnkurs formgivingsfag i en eller
annen form igjen, før det skjer en videreføring eller eventuell ytterligere
sammenslåing på grunnkurs formgivingsfag?
Samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og arbeidsliv skulle også ha en sentral
plass etter R94. I dette grunnkurset synes slikt samarbeid å ikke eksistere i særlig
stor grad.
Utvikling av demokrati og identitet?
Denne undersøkelsen gir også grunnlag for å stille spørsmål ved hva elevene
oppdras til gjennom den opplæringen som beskrives av respondentene.
Undersøkelsen gir også grunnlag for å reise spørsmål ved hva læringsresultatet
egentlig blir?
I ulike utdanningspolitiske styrings- og veiledningsdokumenter beskrives det som et
klart mål at elever skal utvikle seg til selvstendige trygge individer, som søker mening
med det de gjør og bidrar til å bygge opp de fellesskaper de er en del av. I følge
prosjektdeltakerene i denne undersøkelsen er det lite rom både for utvikling av
identitet og selvstendig tenking og for utvikling av demokratisk kompetanse i det
konkrete utdanningstilbudet. Elevene oppdras ikke til å medvirke verken til egen eller
andres læring og utfordres heller ikke til selvstendig tenking gjennom demokratisk
ledelse, slik prosjektdeltakerene opplever det. Uten drivkraft og motivasjon til å lære
kan de vel også vanskelig utvikle drivkraft til å bidra i utvikling av de fellesskaper de
er en del av? Det er interessant å se Civic-rapportens beskrivelser om at norske
elever lærer hvordan et demokrati er tenkt å fungere, men de får heller ingen
erfaringer med det (Mikkelsen 2001). Dette bekreftes av prosjektdeltakerene i denne
undersøkelsen.
Et annet sentralt spørsmål å stille er hva vi egentlig vil oppdra elevene til gjennom
grunnskole og videregående opplæring. Bør de utvikle basiskompetanse i å gjøre
egne valg, si og begrunne egne meninger, delta i fellesskap og utvikle noe de
brenner for sammen og søke mening med det de gjør? Mange av disse elevene fant
at det de drev på med var meningsløst for dem og det var muligens en utfordring for
skolene å skape meningsfulle og relevante læringsarenaer for elevene og å bidra til
at de fikk den utdanningen de ønsket seg. Det kan også rettes søkelys mot lærernes
kompetanse og stilles spørsmål om vi lærere og lærerutdannere er kreative og
løsningsorienterte nok, til å utfordre elevene og å finne det nødvendige
handlingsrommet i læreplanene sammen med dem. Har vi en helhetlig kompetanse
som duger og styrke nok til å la oss utfordre faglig og pedagogisk?
I følge eksisterende planer skulle prosjektarbeid, andre problemløsende og
elevaktiviserende arbeidsmåter i stor grad bidra til å løse mange av utfordringene i
videregående skole. Og hva har skjedd med disse arbeidsmåtene? I mange tilfeller
har også disse, i følge Lille Kvalsvåg, i stor grad blitt akademisert og har ført til mer
byråkrati enn problemløsning og praktiske utfordringer for elevene (ref. Kvalsvåg
2001) 21 .
21
Lille Kvalsvåg (ref…) har skrevet en strålende artikkel om prosjektarbeid i skolehverdagen, som belyser noe
av dette.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
31