Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

og forskningen skulle
- belyse forholdet mellom utdanningspolitisk uttrykt visjon, prosjektdeltagernes
læreforutsetninger og læringsbehov, og pedagogisk praksis i virksomhetene
(gjennom studier av styringsdokumenter for utdanning, funn fra dette
prosjektets forprosjekter og prosjektets didaktiske eksperiment).
- belyse hvordan den enkeltes forutsetninger og læringsbehov kan ivaretas,
samtidig som virksomhetens og fellesskapets ulike behov ivaretas i
hverdagen, som grunnlag for virksomhetens utvikling som arbeidsfellesskap
og læringsarena.
- skape forståelse for deltagernes læreprosesser og samhandlingsprosessen i
aksjonsforskningen og hvorfor ulike forhold har betydning for læreprosessene.
Forholdet mellom utdanningspolitisk visjon og den enkeltes læringsbehov
Prosjektet har i stor grad bekreftet at det er manglende samsvar mellom uttalt
utdanningspolitisk visjon, slik den beskrives i kapittel 5, og pedagogisk hverdag i fag-
og yrkesopplæringen. Dette samsvarer med funn i forprosjekt A, som beskrives kort i
kapittel 2.2.1. Samtidig viser funnene stor grad av samsvar mellom uttalt
utdanningspolitisk visjon og elevers/lærlingers læringsbehov.
I første del av utdanningene, grunnkurs formgivingsfag, manglet det i følge
prosjektdeltakerene handlingsrom for læringsarbeid rettet mot elevenes egne
utdannings- og yrkesvalg og var derfor lite egnet som første del av fagopplæringen.
Mange fikk tilbud om en utdanning og pålegg om gjennomføring av et læringsarbeid,
de opplevde som meningsløst. Elevene opplevde ikke at lærerne tok hensyn til det
yrket de ønsket seg og den yrkesutdanningen de hadde valgt. De opplevde ikke å bli
tatt på alvor og møtte heller ikke anerkjennelse for sine ideer og arbeider. Første del
av utdanningen var, i følge prosjektdeltakerene, for styrt og generell, og ble for
mange en øvelse i å adlyde meningsløse ordrer, sett i forhold til egen yrkesutdanning
og egne interesser. De opplevde å bli behandlet som objekter i en stor og homogen
gruppe, i stedet for subjekter med egne interesser, meninger og behov.
I VKI-kursene i de to utdanningene opplevde prosjektdeltakerene at elevene ble tatt
på alvor og at opplæringen var relevant, bortsett fra at den kanskje var litt
gammeldags og ikke helt I tråd med dagens kompetansekrav i yrkene.
Undervisningen var også der styrt, med lite rom for egne valg, spesielt på frisør VKI,
men elevene forstod hensikten og aksepterte det dermed på en helt annen måte enn
i grunnkurset, hvor de hadde problemer med å se hva de kunne bruke det de lærte,
til. Det kan bety at utfordringene er større i brede årskurs, som grunnkursene og
noen spesielle VKI-kurs, enn i de årskursene som er smale og rettet bare mot ett
yrke. I forbindelse med gjennomføring av Kunnskapsløftet, er dette en spesielt
interessant problemstilling å følge med i videre, da reformen innbefatter ganske store
sammenslåinger i forhold til dagens årskurs, uten at yrkesfagenes sluttkompetanser
endres nevneverdig.
Funnene viser også at rammene for arbeid og læring må endres dersom de nevnte
forhold skal kunne endres, og den utdanningspolitiske visjonen skal kunne ivaretas i
fag- og yrkesopplæringen. Dette gjelder også både skoler og bedrifter.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
309