Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Konseptet, slik det er beskrevet i kapittel 9 og 10, krever kompetanse i bruk av IKT, i
demokratisk ledelse og i interessedifferensiering, samtidig som brukerne utvikler slik
kompetanse som et resultat av å bruke konseptet og Web-applikasjonen. Konseptet
utfordrer til bruk av IKT og medvirkning i stor grad, kanskje i større grad enn noen i
utgangspunktet kan klare, samtidig som det legger til rette for stor grad av individuell
veiledning etter behov. Kanskje kan utfordringene skape prestasjonsangst, før de
kommer seg i gang og gir mestringsfølelse i stedet. Da bruk av konseptet vil
forårsake til dels store endringer i arbeids- og læringsmiljøet, kan motstandsendring
av ulike slag komme til uttrykk i arbeidsmiljøet. (Weber 2002). I både
Haarcompagniet og Blomsterhuset var det tendenser til at enkeltpersoner gav uttrykk
for at prosjektdeltagerne burde arbeide i stedet for å sitte ved PCen.
Web-applikasjonen motiverer, i følge deltagerne i prosjektet, og letter arbeidet med
strukturering og administrasjon av læringsarbeid både for de lærende og veilederne.
Den utfordrer også veiledere og ledere til å lære av sitt arbeid og legger godt tilrette
for samarbeid mellom enkeltpersoner og virksomheter innad i - og på tvers av
bransjene. Det skulle også tilsi at tid kan frigjøres til annen faglig aktivitet. Kari sier
blant annet hun har blitt veldig motivert, at hun har lært mye og blitt mye mer
strukturert i arbeidet sitt som opplæringsansvarlig.
”….jeg er mye mer bevisst på hva jeg gjør…… mye mer bevisst på hva jeg sier i forhold til
alt, jeg har lært utrolig mye av dette her….jeg synes jeg er blitt mer seriøs med det og jeg
har fått en liten kikk, jeg har det!…. jeg har alltid tatt meg selv for å være nøye med
opplæringen og er veldig kravstor, men nå har jeg liksom fått – ja, jeg har fått det mer
strukturert og bedre…… og jeg tror jentene merker det…” (s.262)
Årsaken til dette kan selvsagt være at hennes arbeid har fått mer oppmerksomhet i
prosjektet og at hun dermed har satt av tid til å fokusere på egne utfordringer. Dette
kan virke motiverende i seg selv. Konseptet har imidlertid hjulpet henne med
strukturering og hun mener det bidrar til kvalitetssikring av både arbeid og læring.
Hun sier også at samtalene i bedriftene dreier seg mer om fag nå enn de gjorde
tidligere, og at prosjektdeltagerne er mer reflekterte i forhold til hele
arbeidsprosessen enn lærlingene var tidligere før dette konseptet (kap 9 og 10) ble
tatt i bruk. Terje mener også at konseptet virker tidsbesparende på administrative
arbeidsoppgaver og at det sikrer kvalitet i arbeid og læring.
”….klart at det her er snakk om å investere i , rett og slett tidsbesparende , utstyr og det at
du kan arbeide mer rasjonelt og utnytte tiden bedre vil jo være lønnsom på sikt….. Hvis
man skal drive med lærlinger så synes jeg at dette systemet er uunnværlig slik som det er
blitt…… det mener jeg virkelig altså, der er det virkelig tidsbesparende og økonomisk - i
forhold til å drive med opplæring” (s.269)
Selv om de to med dataskrekk, Inger og Kari, brukte mye tid på å komme seg i gang,
var de enige om at applikasjonen var lett å bruke og at det var nyttig både i arbeid og
læring nå når de hadde lært å bruke den. Dokumentasjonen blir seende svært
profesjonell ut, uansett hvordan de velger å bygge den opp, noe elever og lærlinger
synes er veldig bra, fordi det frigjør tid til annen faglig aktivitet. Web-applikasjonen er
godt egnet for dokumentasjon av realkompetanse, fordi den er basert på både visuell
og verbal dokumentasjon.
Evalueringen etter eksperimentets 2. fase viste imidlertid tydelig at Webapplikasjonen
måtte være selvinstruerende og lett å bruke, samtidig som den måtte
bidra til bedre yrkesutøvelse, yrkesutdanning og kompetanseutvikling i tråd med
bedriftenes behov. Den skulle bidra til frigjøring av tid til faglig aktivitet, gjennom
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
301