Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

med. Dette kan tyde på at tidspunktet for å slutte i bedriften var tilfeldig med tanke på
prosjektet, samtidig som den pedagogiske strategien godt kan ha utløst en ulmende
konflikt. I denne bedriften var prosjektet først og fremst forankret hos toppledelsen i
konsernet, og deretter hos de ansatte, som ledelsen hadde plukket ut. Toppledelsen var
ikke med i prosjektet i det daglige arbeidet, men tok formelt ansvar for deltagelsen.
Siden jeg ikke vet hvilken prosess som har foregått i forbindelse med bedriftens utvalg
av prosjektdeltagere, vet jeg ikke om deltagelsen var frivillig eller ikke. Dersom
deltagerne var pålagt av ledelsen å være med i prosjektet, kan det ha hatt betydning for
deres engasjement, og at til etter kort tid gikk ut av prosjektet, uten at det var synlig i den
perioden deltagerne var med.
I de andre virksomhetene var forankringen rettet mot hele arbeidsmiljøet, og daglig leder
og eier var aktiv i bedriftens daglige produksjon. Både leder og ansatt(e) var alltid med
på felles møter, for å sikre en bred felles forståelse og engasjement både på grasrota og
i ledelsen. Det er mulig at dette er småbedriftens styrke i slike prosjekter. Småbedriftens
utfordringer kan være knyttet til at det er vanskelig for dem å avse de samme personene
hver gang på grunn av delvis uforutsigbare oppdrag. Dette kan forårsake liten kontinuitet
i prosessen for enkeltindividene, samtidig som det gir rom for at flere kan bli involvert.
Dette kan igjen være en styrke småbedriftene har, sammen med at det generelt vil
kunne være lettere å engasjere hele kollegiet i en liten virksomhet, enn i en stor. I små
bedrifter slipper man kanskje i stor grad unna problematikken rundt at lederne ikke vet
hva som foregår og at de som vet ikke har myndighet til å ta nødvendige avgjørelser.
Byråkratiske utfordringer finnes sannsynligvis i mindre omfang i slike bedrifter enn i
større industribedrifter (Sannerud 2005).
Forankring er ofte knyttet til prosessen før arbeidet eller prosjektet kommer ordentlig i
gang. På grunn av at det stadig kommer inn nye personer og det oppstår nye
utfordringer og løsninger underveis i denne type arbeider, viser funnene at
forankringsprosessen i tillegg må være en del av selve utviklingsprosessen, som må
vedlikeholdes kontinuerlig for å holde engasjementet oppe. Forholdet mellom forankring
av nye prosesser og løsninger hos prosjektgruppa, og den pågående prosessen og
gjeldende løsninger for nye deltagere som kommer inn i prosjektet underveis, er klart en
utfordring prosjektgruppa må være bevisst på, også etter at prosjektet er kommet godt i
gang. Denne utfordringen er kanskje størst i prosjekter som går over lang tid, som her,
hvor deltagerne avlegger eksamen og slutter i prosjektperioden og dermed avløses av
andre arbeidstagere.
Det å skape rom for utviklingsarbeid i små bedrifter er uten tvil en utfordring. Midlene
fra VOX har vært en forutsetning for å gjennomføre arbeidet, slik at virksomheten
kunne få noe kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. De økonomiske
rammefaktorene styrer all aktivitet og ekstra ressurser for å kompensere for lavere
omsetning er derfor nødvendig, selv om de ser muligheter for å tjene inn
investeringen på sikt. Disse bedriftene og små bedrifter i disse bransjene generelt
sett, har, i følge prosjektdeltagerne, ikke økonomiske rammer for deltagelse i FOUvirksomhet,
dersom det krever økonomiske investeringer, selv om interessen skulle
være til stede i tilstrekkelig grad. En tro på kortsiktig inntjening har også i dette
prosjektet vært med på å gjøre gjennomføringen mulig, i tillegg til ledernes genuine
interesse av å forbedre virksomheten i et langsiktig perspektiv. Bedriftene og
lærlingene opplevde, på tross av de tekniske problemene underveis, at de hadde
direkte nytte og glede av konseptet allerede tidlig i prosjektperioden.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
299