Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

endringsarbeid i skoler og bedrifter, noe som kanskje er lettere å få til i små
virksomheter enn i store (Sannerud 2005). Inkludering og invitasjon til involvering av
hele arbeids- og læringsmiljøet, synes derfor viktig for alle parter, både i forhold til
utvikling av arbeids- og Iæringsmiljøet, og for den enkeltes Iæringsarbeid.
Begge bedriftene arbeidet i tråd med prosjektets beskrivelse av demokrati som
læringsstrategi, mens bare Blomsterhuset hadde klart å involvere enkeltindividene i
virksomhetens daglige drift. Blomsterhuset hadde et godt organisert system med
tanke på demokrati som både Iæringsstrategi og styringsform. Haarcompagniet hadde
også det med tanke på Iæringsstrategi, hvor den enkelte deltok og gjorde valg ut i fra
både bedriftens og eget behov. Demokrati som styringsform, var mer knyttet til trivsel
og konfliktløsning gjennom personalmøter og uformelle samtaler. Begge bedriftene
arbeidet i tråd med den pedagogiske ideen og strategien i prosjektet. Haarcompagniet i
begrenset grad ved at bare tre av elleve ansatte deltok i prosjektet. Blomsterhuset
hadde involvert alle i større eller mindre grad, og var derfor den virksomheten som
prøvde ut konseptet i størst målestokk. Blomsterhusets ledere stilte nok strengere
krav til medvirkning og deltagelse i bedriftens virksomhet sett i et vidt perspektiv, enn
Haarcompagniet. Haarcompagniet stilte imidlertid store krav til deltagelse når det
gjaldt faglig dyktighet og kompetanseutvikling.
Prosjektbedriftene hadde, i følge prosjektdeltakerene, det som skulle til for å være en
god arbeidsplass og et godt arbeidssted. Samtidig vet vi at kompetanse, kvalitet og
arbeidstilgang varierer svært mye blant bedriftene i disse to bransjene. Det vil derfor
være meningsløst å hevde noe kategorisk om hva som er den beste læringsarenaen i
yrkesutdanningen generelt sett.
Erfaringene fra dette prosjektet gir derfor grunnlag for å spørre om det kanskje kan være
aktuelt å vurdere en mer fleksibel Iøsning angående bruk av ulike læringsarenaer i hele
opplæringsløpet mot fag- eller yrkeskompetanse, i stedet for å velge en fast 2+2modell
55 , slik UFD går inn for i Stortingsmelding 30.
13.2 Handlingsrom for læringskonseptet i dagens styringsdokumenter
Hva er samfunnets uttrykte visjon og mål for fagopplæringen, sett i lys av
styringsdokumenter for fagopplæringen og hvilke muligheter gir handlingsrommet i
disse dokumentene for å ivareta både den enkelte elev og lærlings læringsbehov og
virksomhetens ulike behov?
Dette forskningsspørsmålet har vært gjennomgående i prosjektet. Konseptet er delvis
drøftet i forhold til dette handlingsrommet i kapitel 9 og 10, og oppsummeres her med
tanke på eventuelle endringsbehov i styringsdokumentene. Handlingsrommet i
styringsdokumentene belyses ellers i kapittel 5.
Handlingsrommet i styringsdokumentene er uten tvil stort nok til å gi plass for
læringskonseptet, som er utviklet og utprøvd i denne studien, og slik det er beskrevet
i kapittel 9 og 10. Utdanning som gjennomføres i henhold til dette læringskonseptet
er således i samsvar med styringsdokumentene i dagens utdanning og
55
Hovedmodellen i videregående opplæring, hvor de to første årene foregår i skole og de to siste (et år opplæring
og et år verdiskapning) i arbeidslivet.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
297