Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

fra skole til skole, men nedskjæringer i norsk skole generelt har nok satt sitt negative
preg på utdanningene, ikke minst på utstyrssiden. Dette fremgår også av funnene i
prosjektet. Kanskje kan elevbedriftene rette noe på dette, samtidig som
kommersialisering av skolene kan være en fare på mange måter. Vi har blant annet
sett eksempler på ensidig virksomhet i elevbedrifter, hvor lønnsomhet har vært
styrende i større grad enn det å ivareta yrkenes brede og reelle kompetansebehov,
der hvor virksomheten har vært svært smal med tanke på alle de yrkene det aktuelle
grunnkurset eller VKI-kurset skulle rekruttere til.
Alle bedriftene i dette prosjektet hadde god arbeidstilgang og muligheter for
utfordrende, varierte og gode læringsoppgaver for alle. De klarte å endre seg og å
integrere nye tanker og IKT- utstyr i det daglige læringsarbeidet, og framstod som
gode arbeidsplasser og læringsarenaer for fagopplæringen. De hadde imidlertid et
forbedringspotensiale, med tanke på å tilegne seg IKT-kompetanse og i å strukturere
hverdagen slik at de fikk avsatt tid til dokumentasjon og refleksjon, for å arbeide i
henhold til læringskonseptet, som er utviklet i dette prosjektet.
Integrering av Web-applikasjon som ny læringsarena i virksomhetene krever, i følge
prosjektdeltagerne, en ny struktur i hverdagen og nye rutiner for å bruke for eksempel
dødtid til læringsarbeid. Det var også tydelig at involvering av alle i virksomheten var
viktig, med tanke på utvikling av felles forståelse og for å unngå utrygghet og skepsis
fra de som ikke var involvert. Prosjektdeltakerene mente det ville være lettere å
involvere alle nå når konseptet og Web-applikasjonen var blitt mer brukervennlig.
Arbeids- og læringsfellesskap
Det var ingen tvil om at fellesskapet hadde stor betydning for prosjektdeltakerenes
trivsel og læring. I skolen var det tydelig at demotiverte medelever og uro hemmet
læringsarbeidet til de som var interesserte. Bedriftene hadde, i følge
prosjektdeltakerene, godt arbeidsmiljø, selv om det av og til ble kommentert at
prosjektdeltagerne satt ved PC-en i stedet for å jobbe. Det var med andre ord
tendenser til at de arbeidstakerne som ikke var involvert i prosjektet, reagerte
negativt på prosjektdeltagernes arbeid ved PCen. Dette kan ha sin forankring i deres
forståelse for arbeidsbegrepet knyttet til frisør- og blomsterdekoratøryrket. Deres
mentale bilde eller reification av yrkesutøvelsen (Buch 2000, Wenger 1998), at
dokumentasjon og Iæringsarbeid ved bruk av PC ikke er en del av den, kan være
medvirkende årsak til reaksjonen. Involvering av alle i et arbeids- og Iæringsmiljø kan
bidra til å motvirke slike reaksjoner, ved at felles forståelse og realistiske
forventninger skapes hos individene i virksomheten. Reaksjonen kan også være
forankret i selve opplevelsen av ikke å være involvert eller orientert, eller i at
hverdagsbevisstheten (Leithauser i Illeris 2000) trer i kraft i form av motstand mot
endring av egen arbeidssituasjon, som de kanskje aner i kjølvannet av virksomhetens
prosjektdeltagelse.
Lederne i virksomhetene var gode støttespillere i deltagernes læringsarbeid og var
dermed kanskje årsaken til at disse tendensene ikke kom tydeligere fram som
hemmende for læringsarbeidet. Det at arbeidsplassene var små og gjennomsiktige
med lederne som del av daglig virksomhet, kan også ha hatt betydning. Funnene
viser også at ledernes anerkjennelse for noen kan være enda viktigere enn andre
kollegers anerkjennelse. Dette kan vise at ledernes engasjement og deltagelse i
eksperimenter og andre prosjekter, er viktig og kanskje avgjørende for å få til
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
296