Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

prosjektet. Dette er et verktøy med god brukervennlighet som ikke krever særlig IKTkompetanse,
som bidrar til spart arbeidstid og som dessuten bidrar til kvalitetssikring
av både arbeid og læring (se kap. 10).
Kompetanse – og livslang læring
Det er kanskje behov for et mer kritisk og eksistensialistisk kompetansebegrep som
grunnlag for utdanning, enn det som legges til grunn i dag, (se kap 5.4). Økt fokus på
det dialektiske forholdet mellom allmenn kompetanse og grunnleggende- eller andre
fagtekniske ferdigheter, kan det være nyttig å tydeliggjøre, for å unngå en ensidig
fokusering på fagtekniske ferdigheter, når kompetanse skal utvikles i skoler, bedrifter
og andre utdanningsinstitusjoner. ”Pila” i figur 21, viser prosjektgruppas
konkretisering av yrkeskompetanse, mens figur 22 viser prosjektgruppas forståelse
av behov for perspektivering av arbeid og læring. Dagens kompetansebegrep, slik
det brukes i styringsdokumentene, er i stor grad fokusert på hva man skal kunne
gjøre teknisk for å møte utfordringer, og det er ikke opplagt at utfordringene skal
være knyttet både til arbeids- og hverdagsliv og ses i et samfunnsperspektiv. På
basis av funnene, mener jeg slik perspektivering er en forutsetning for å sikre en bred
og mer helhetlig kompetanseutvikling i framtidens utdanninger, både i forhold til et
markedsøkonomisk, samfunnsøkonomisk, subjektivt, og i forhold til et rent,
utdanningsideologisk perspektiv (UFD 2004). En forståelse av kompetansebegrepet i
samsvar med funn i dette prosjektet, kan sammenfattes slik (mine tilføyelser, i forhold
til definisjonen i Stortingsmelding 30, i uthevet skrift):
Kompetanse er individets evne til å møte komplekse utfordringer i livet (arbeid og
fritid), der oppgaven, eller kravene individet opplever at han/hun, virksomheten
eller samfunnet står overfor, er avgjørende for hvilken kompetanse som kreves eller
må utvikles. Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møtet med
utfordringene og hvordan man begrunner og vurderer sine handlinger.
Basert på funnene i prosjektet, mener jeg det ikke er mulig å oppnå læring for livet
uten å sikre opplevelse av betydning hos det lærende individet. Andrea, som er
reflektert og dyktig i frisørfaget, droppet ut av skolen på idrettsfag, fordi hun opplevde
fagene som lite nyttige, samtidig som læringsarbeidet ble for teoretisk og
kontekstløst.
I fjor også , jeg hadde ikke interesse for matte i det hele tatt, jeg tror jeg hadde to i matte i
fjor. Norsk var til tider ganske interessant for da har vi litt historie, historie interesserer jeg
meg veldig for, hvordan folk levde, hva slags klær de gikk i og hvordan de hadde det inne
i husene og håret og det hele tatt sånne ting. (s.180)
Hun opplevde matematikk som interessant da hun fikk arbeide med det i tilknytning til
frisørfaget. Norsk opplevde hun til tider interessant fordi det hadde litt historie i seg,
ikke fordi hun lærte noe av norskfaget som sådan. Dette viser at interesse er
avgjørende for Andreas motivasjon og at hun hadde gode evner i å finne det
meningsfulle i det hun ellers opplevde som meningsløst. I dette utsagnet viser
Andrea tendenser til interesse for kultur og design. Hun viser hvordan hun finner
motivasjon gjennom egne interesser i norskfaget. Her er det kanskje ikke norskfaget,
og kanskje heller ikke historien, men estetikk, hverdagslivet og kulturen hun finner
motivasjon gjennom. Hun opplevde grunnkurs formgivingsfag som en øvelse i å
innordne seg et håpløst utdanningssystem, hvor hennes sterke motiv, var det eneste
som skapte mening for henne. Hun opplevde økende interesse for læringsarbeidet i
alle fag, og bedre karakterer, da hun begynte på frisør og endelig opplevde
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
293