Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

selvfølgelig bety at deltagerne ikke har hatt faglige problemer av betydning. Siden en
av prosjektdeltakerene uttrykte at hun, før hun fikk arbeide med frisørfaget, som hun
var spesielt interessert i, hadde problemer både med matematikk, naturfag og norsk,
er dette funnet såpass interessant, at det kan være verdt å studere nærmere. Dale
og Wærness vektlegger i liten grad interesser, som grunnlag for kartlegging av
læreforutsetninger, motivasjon og generering av drivkraft for læring. De hevder det
ikke er tvil om at skolene i større grad må bruke læringssstøttende og diagnostiske
prøver i sitt systematiske differensieringsarbeid (Dale og Wærness 2003, s83). UFDs
satsing på nasjonale prøver og deres økning av timetall i matematikk som grunnlag
for å komme inn på videre studier, kan være signaler om at de vektlegger drilling og
innøving av tekniske ferdigheter, som ikke eleven nødvendigvis opplever å ha behov
for, i større grad enn andre forhold, som kanskje kunne ha større betydning for
læringsresultatet. Tvang i forhold til at alle, som ønsker å gjennomføre en høyere
utdanning må lære et ekstra fremmedspråk, for å tilfredsstille inntakskravene, er et
annet tiltak som viser samme tendens. Basert på funnene i prosjektet ville det vært
mer interessant å studere elevers ulike behov for reell studiekompetanse i et bredt
perspektiv, som grunnlag for bedre tilrettelegging for en mangfoldig høyere
utdanning.
Basert på sammenhengen mellom funnene i prosjektet og undersøkelsen i vg.
utdanning – forprosjekt A, samt individers læringsbehov, i følge ulike kilder innen
samfunnsforskningen (kap. 5.8), mener jeg det er grunnlag for å vurdere behovet for
et mer eksistensialistisk perspektiv på læring og læreforutsetninger, enn det som ligger til
grunn for dagens utdanningsdiskusjon slik den blant annet kommer til uttrykk i
styringsdokumenter fra UFD (Hiim og Hippe 2001). Eksistensialistisk betyr her en
forankring i det personlige behovet hos den enkelte, som grunnlag for å finne
motivasjon og mening med arbeid og læring (Sartre 1993). Det innbefatter en
vektlegging av bevisstgjøring, knyttet til å finne, og å ivareta, egne behov, samtidig
som den enkelte forholder seg til fellesskapets krav og nasjonale føringer. Det å gi
individuell opplevelse av mening større plass i læring og kompetanseutvikling, må ikke
nødvendigvis bety en nedprioritering av et rasjonelt, teknisk perspektiv og relevans i
utdanningene. Kanskje tvert i mot, sett i lys av funnene i dette prosjektet.
Elevmedvirkning i forbindelse med meningsopprettelse og relevans, blir kanskje mer
påkrevd når de ulike utdanningsprogrammene og årskursene blir enda bredere fra
høsten 2006, uten at nivået på fagkompetanse skal reduseres. Kartlegging av
læreforutsetninger må da omfatte mer enn kartlegging av fagteknisk nivå i enkeltfag.
Det å lykkes i det subjektive møtet mellom lærer og elev, opplæringsansvarlig og
lærling, blir et kjernepunkt for en vellykket læring, og begreper som frihet og ansvar får
stor betydning (Hiim og Hippe 2001). I undersøkelsen, forprosjekt A, var det tydelig at
prosjektdeltakerene opplevde kontekstløs kunnskap og læringsarbeid som lite
meningsfullt og relevant. De så i liten grad overføringsverdien med det de lærte.
Kontekstuell læring, hvor kunnskap er kunnskap for noen, og kunnskap som ikke har
mening for eleven, ikke har noen verdi for den enkelte, blir sentralt (Hiim og Hippe
1993). I denne sammenheng er det interessant å vurdere nærmere læringskonseptet i
prosjektet, som vektlegger et mer helhetlig eksistensialistisk syn på læring og
kompetanse, hvor mening og relevans bestemmes ut fra den enkelte lærendes
kontekst. Gjensidig respekt og myndiggjøring gjennom anerkjennelse og konstruktiv
respons, er en nødvendig forutsetning i dette møtet, dersom læringsarbeidet skal
ivareta deltagerne i dette prosjektets behov. Alt etter hvilket motiv den enkelte legger
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
291