Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

eskriver aktivitetene i grunnkurset og på VK1 og kun lærlingene og de
opplæringsansvarlige beskriver bedriftsopplæringen. Funnene samsvarer i stor grad
med funn i undersøkelse gjennomført av Arnkvern 1997 og i Dahlback og Arnkvern
2000.
Aktuelle problemstillinger etter oppsummering av funnene i undersøkelsen
Hvilken kompetanse skal elever tilegne seg i grunnkurs formgivingsfag?
Grunnkursene skulle være brede og bidra til elevenes utvikling av grunnleggende
kompetanse i tråd med læreplanens generelle og fagspesifikke deler (KUF 1994,
SUE 1999). Dette grunnkurset er ikke bredt, men tvert i mot veldig smalt, dersom en
med bredde mener at det skal gi muligheter og grunnlag for utdanning i tråd med
ulike interesser og yrkesvalg for den enkelte elev. Det er med andre ord ikke lagt til
rette for at elevene kan bidra til å skape en meningsfull opplæring, sett i forhold til
egne kompetansebehov og egne yrkesvalg.
Grunnkursene skulle også gi grunnlag for å velge videre VKI og yrke (KUF 1994).
Slik det ser ut gjennom prosjektdeltakerenes beskrivelser, blir de ikke, eller svært lite,
kjent med de mulighetene de har for valg av vei videre.
Utdanningen skulle også være basert på en felles faglig basis. I dag lærer elevene
en basis, som svært få av dem kan se er grunnleggende for deres videre utdanning
og yrkesutøvelse, ut fra hva prosjektdeltakerene har svart i denne undersøkelsen.
Hva menes med en grunnleggende basis? Skal det være det veiene videre har til
felles eller menes det at denne basisen som praktiseres i dag i tegning, form, farge
og kunst- og kulturhistorie er grunnleggende, selv om det i liten grad er relevant for
de fagopplæringene grunnkurset er første del av? Dette er et sentralt spørsmål å
drøfte videre, ikke minst for å kunne forstå den konteksten og kulturen
fagutdanningen skjer innenfor i den videregående skolen. Utdanningen skulle, i følge
styringsdokumenter for yrkesopplæringen, være yrkesrelevant og yrkesrettet også i
allmenne fag som norsk, matematikk, naturfag osv. Hva med studieretningsfagene?
Det har vært lite drøftet, men man forutsatte kanskje at studieretningsfagene var
yrkesrelevante og så på allmennfagene som den store utfordringen. I grunnkurs
formgivingsfag er ikke nødvendigvis engang studieretningsfagene yrkesrettet eller
yrkesforankret i følge enstemmige prosjektdeltakerer i denne undersøkelsen.
Opplæringen skulle også være tverrfaglig og virkelighetsnær – men til hvilken
virkelighet? Når arbeidet skal være tverrfaglig og studieretningsfagene ikke har noe
med yrker å gjøre, hva tenker en seg at resultatet da skal bli?
Det har vært hevdet i diskusjoner at få elever vet hva de vil når de begynner i
grunnkursene og at det derfor er vanskelig å yrkesforankre eller yrkesrette. Denne
undersøkelsen viste at mange visste hva de ville før de startet i grunnkurset, delvis
lenge før de begynte i grunnkurs formgivingsfag. Grunnlaget burde dermed være
godt for å bidra til både en meningsfull og relevant utdanning for disse elevene.
Andre hevder også at det yrkesfaglige innholdet og arbeidsmåtene ikke er så viktig
tidlig i videregående opplæring og at det er den kompetansen som beskrives i
læreplanens generelle del, som bør prioriteres. Hvis så er tilfelle skulle en tro at
kompetanse som omfatter samarbeid, kreativitet, det å ta initiativ og være engasjert,
det å søke mening og være miljøbevisst og det å bli kritisk reflekterende, kan utvikles
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
29