Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

13.1.2 Forutsetninger for individets arbeid og læring
Deltagernes behov som forutsetning for arbeid og læring
Prosjektdeltakerenes opplevelser av grunnkurs formgivingsfag kan kort
oppsummeres med at de ikke opplevde å ha innflytelse på hva og hvordan de ville
lære, at de ikke ble tatt på alvor i forhold til sine behov, at de ikke fikk anerkjennelse
for sine meninger og arbeider, og at opplæringen ikke var relevant i forhold til deres
yrkesvalg. Noen vil, for å forsvare opplegget i grunnkurs formgivingsfag, hevde at
elevene først må lære seg det nødvendige grunnlaget, før de kan utfolde seg i
forhold til egne interesser. Funnene viser i motsetning til dette, at de må finne
motivasjon gjennom egne interesser, og oppleve behovet for enkeltfag og
delkompetanse, for å utvikle interesse og motivasjon for enkeltfag eller arbeider de i
utgangspunktet ikke liker eller behersker. Lærlingenes opplevelse av arbeidsplassen
var det stikk motsatte av det de opplevde som elever i grunnkurs formgivingsfag. I
bedriften opplevde de at de ble tatt på alvor, at de ble utfordret og fikk anerkjennelse
for det arbeidet de gjorde. De opplevde at det de gjorde, hadde betydning for kunder,
kolleger og bedriften og at det var disse forholdene som lå til grunn for deres
tilfredshet med bedriften som arbeidsplass og læringsarena. De opplevde samtidig at
mangel på slike opplevelser lå til grunn for deres misnøye med grunnkurs
formgivingsfag. De opplevde ikke at forholdene ble lagt til rette for at de kunne finne
motivasjon.
Sammenfattet viser funnene fra prosjektet at det som var viktig for
prosjektdeltakerenes opplevelse av mening, var at de fikk arbeide med noe de var
interessert i, at de hadde stor grad av medinnflytelse og at de ble tatt på alvor. For
alle prosjektdeltagerne syntes det å være en forutsetning for motivasjonen og
engasjementet, at arbeidet og læringen gav mening, at både ansatt og leder hadde
handlingsrom i tilstrekkelig grad for å forme egen arbeidshverdag og at
arbeidsoppgavene var utfordrende. Anerkjennelse for egne meninger, arbeider og
interesser var avgjørende, samtidig som trygghet, tilhørighet sammen med kollegene
og trivsel var viktig. Interessedifferensiering (fig. 23) synes dermed minst like aktuelt
som strategi i bedrift som i skole, selv om det er der de største utfordringene har vært
synlige med tanke på relevans og opplevelse av mening (Dahlback og Arnkvern
2000, Sund 2003, UFD 1998/99 og 2004).
Elevenes læreforutsetninger beskrives i mange sammenhenger som elevenes
kompetansenivå (Hiim og Hippe 2001) . Det samme gjelder i stor grad i Dale og
Wærness (2003) og i UFDs ulike publikasjoner (UFD 2002, 2004). Interessant er det
også å registrere at departementet og ulike aktører i mediadiskusjonen, synes å
være mer opptatt av å øke timetallet i ulike fag, enn å undersøke forutsetninger og
behov i et større perspektiv, som grunnlag for å forbedre kvaliteten på opplæringen.
Funn fra dette prosjektet viser klart at det er andre forhold som har større betydning
for læringsarbeidet og læringsresultatet, enn det fagtekniske nivået i ulike fag, som
de møter opplæringen med. Andrea er et godt eksempel på det (s. 175)
Sett i sammenheng med mediedebatten, spesielt høsten 2004 angående disipLindan
i skolen, er det spesielt interessant å se prosjektdeltakerenes behov for
anerkjennelse og anerkjennelsens betydning for motivasjonen og læringsarbeidet.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
289