Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

utvikling av integritet. Dersom det er slik at Marits behov egentlig er formet av det
sjefene vil, reiser det en problemstilling i forhold til det frigjørende perspektivet i
arbeid og læring, og i forhold til hvor stor grad den enkelte har anledning til å velge
selv (Freire 1999, Dewey 2000). Alle lærlingene var imidlertid fornøyde med
handlingsrommet og arbeidssituasjonen i bedriftene, noe som skulle tilsi at den
grunnleggende årsaken til de individuelle behovene ikke nødvendigvis er avgjørende
for opplevelsen av mening. Det er selve opplevelsen, prosjektdeltagerne mener har
betydning. Når det gjaldt grunnkurs formgivingsfag innordnet alle lærlingene i
prosjektet seg, selv om de ikke opplevde året som meningsfullt verken i forhold til
egne interesser eller i forhold til det yrket de hadde begynt å utdanne seg til. Dette
gjorde de kanskje fordi de ikke hadde muligheter for å slippe, uten å måtte vente i
flere år med utdanningen for å få gå opp som privatister.
Begge lærlingene og de opplæringsansvarlige viste yrkesstolthet og en klar
yrkesidentitet på at de ville gjøre en god jobb, både i forhold til eget behov for
anerkjennelse og i forhold til å ta vare på kunder og kolleger. De tok godt vare på
kundene sine og utfordret seg selv i arbeidshverdagen. Forskjellighet var regelen,
mer enn unntaket, både når det gjaldt kollegene og produktene de laget. Kvalitet ble
vurdert i forhold til mer enn teknisk god utførelse av et gitt design. De ansatte var
veldig forskjellig og bidro med ulike ting til fellesskapet og hverandre. Bedriftene og
den enkelte var bevisste på at forskjellighet både personlig og faglig, var en styrke.
Dette vises blant annet gjennom følgende utdrag fra en gruppesamtale:
Inger: ” alle har liksom noe spesielt, det er nesten ingen som er like ....det er jo noen som
liksom tar seg mer av den humordelen mens andre er mer lyttende ....”
Kari: ”...det er også litt av vitsen, når vi er et stort miljø – at vi kan være forskjellige
typer.....vi har jo forskjellige typer kunder” (alle bekrefter)
Inger: ”...eller faglig også, hvis det er en farve ....så er det ofte du går til en annen person,
enn om det er klippen.
Alle lærlingene syntes å være svært bevisste på egne behov, noe de fikk mye hjelp til
å bli av sjefene sine. De ble utfordret til å tenke selv, gjøre egne valg og til å stole på
seg selv. Kanskje bør vi som opplæringsansvarlige i større grad utfordre elever og
lærlinger på konsekvenser av de valgene de gjør, slik at de gradvis kan lære seg å ta
ansvar for å bestemme egen utvikling og framtid. Mange elever vil kanskje også ha
problemer med å velge og å ta stilling, både til hva de skal bli og til hva de vil lære,
som kan være av betydning for dem selv og for det yrket de skal utøve en gang i
fremtiden.
Som en følge av at det er viktig å bli utfordret for å lære å gjøre egne valg, vil kanskje
lærernes og opplæringsansvarliges roller måtte endres i forhold til i dag. Dette er
kanskje spesielt utfordrende i de brede VG1 og VG2, dersom relevans og opplevelse
av mening for den enkelte elev skal oppnås. UFD er opptatt av at elevene ikke skal
være nødt til å velge yrke tidlig, slik at omvalg får store konsekvenser i form av tillegg
i utdanningstiden. Samtidig bør det, i lys av funnene i dette prosjektet, være plass
også for de som har valgt et yrke, eller som har spesielle interesseområder de vil
utvikle seg i forhold til. Disse ble, som dokumentert i forprosjekt A og i hovedarbeidet
her, demotiverte av å arbeide med ting de ikke er interesserte i. Utfordringen blir vel
da å ivareta både de som ikke har klare utdanningsplaner og de som vet hva de vil
utdanne seg til når nye læreplaner nå skal lages, slik at utdanningen ikke blir en
øvelse i å holde ut, takle, leve med og akseptere umyndiggjøring.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
288