Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Lærerens rolle er å kjenne faget, ha evne til å motivere og kunne formidle stoffet tilpasset
den enkelte. Samtidig må læreren kjenne den enkelte elev slik at stoffet kan legges til
rette så eleven får utfordringer og mestringsopplevelser (s.55).
På s. 92 refererer meldingen til studenters opplevelse av å lære for lite om tilpasset
opplæring, som om det var noe annet enn ordinær opplæring. Enkelte steder, kan det
også virke som om tilpasset opplæring er likestilt med særskilt tilpasset opplæring.
De oppsummerer følgende forslag til tiltak for å oppnå tilpasset opplæring (s.93):
Departementet vil:
- opprettholde retten til spesialundervisning
- øke ressursene til forskning, metodeutvikling og erfaringsspredning knyttet til
tilpasset opplæring
- øke ressursene til kompetanseutvikling for å forebygge og håndtere problemadferd
- bedre samordningen av ulike instansers arbeid knyttet til tilpasset opplæring
- videreføre tiltak for å styrke læringsmiljøet, herunder arbeid mot mobbing
- styrke statped og PP-tjenestens kompetanse til blant annet systemrettet arbeid
- målrette og styrke tilsynet
- prioritere universell utforming av utstyr og læremidler
- gjennom evaluering, undersøke hvordan tilpasset opplæring blir ivaretatt i
lærerutdanningen
Den samme tendensen går igjen i diskusjonen i media det siste året og innholdet i
Dale og Wærness (2003), hvor tilpasningen til individets behov i hovedsak synes å
skje ved at nivået eller vanskelighetsgraden og omfanget av arbeidet bestemmes av
lærerne, ut fra det de mener er elevens faglige å nivå. Dale og Wærness snakker
blant annet om oppgavenivå og tidsaspektets betydning på s. 90. Dette kan virke
svært betenkelig, dersom funnene i dette prosjektet viser seg å gjelde også andre
utdanninger og yrkesutøvere. Mye tyder her på at elever og lærlinger kan nå et mye
høyere kompetansenivå (Andrea s. 180), dersom de får arbeide med noe de opplever
som meningsfullt. Funnene viser også tendenser til at det som oppleves uinteressant
eller meningsløst for den enkelte, aldri vil få riktig nivå eller vanskelighetsgrad, selv om
nivået fastsettes av læreren i tråd med diagnostiske prøver eller annen fagteknisk
vurdering av elevens ferdighetsnivå. Andrea opplevde for eksempel at hun ikke
hadde bruk for det de lærte og at det var alt for teoretisk.
Andrea (s.179):Syntes ikke det var noe særlig, alt for mye teori og vanlig allmennfag....
Jeg var lei matte, lei naturfag, men i tekstil, sløyd, matlaging, svømming, sånne praktiske
ting, så var jeg veldig flink og fikk bra karakter. .....forsøk i naturfag og matte og å skrive
disse rapportene og sånn det er helt forferdelig (latter). Det som jeg gjorde i naturfag på
videregående, jeg gjorde nesten aldri de forsøkene jeg skrev bare notater og så gjorde jeg
forsøk når jeg måtte i timene, men så leverte jeg det aldri. Så hadde jeg to uker på meg til
alt skulle leveres, så det ble alltid i siste liten. (latter).
Funnene viser også at ikke alle har det samme behovet for medvirkning, samtidig
som noen viser tegn til at de blir slitne og lei, dersom utdanningen eller arbeidet ikke
er interessant nok. Linda hadde for eksempel stort behov for å medvirke i vid
forstand, og ble lei av lange dager uten spesielle utfordringer, men koste seg når hun
fikk ta mye ansvar, gjerne i større prosjekter. Marit var opptatt av å utvikle seg både
personlig og faglig, på egne premisser, men var samtidig opptatt av å tilfredsstille
sjefenes ønsker og behov i arbeidet. Siden Marits sjefer var opptatt av at hun skulle
utvikle seg selv og sette sitt personlige preg på arbeidet, kan det ha vært
medvirkende og styrende for utvikling av hennes behov for akkurat det. Marit sier
klart i intervjuet, at sjefene har stor betydning for det hun gjør og for hennes
opplevelse av eget arbeid (s.239). Dette viser hvilken makt lærere og ledere har i
forhold til elever og ansatte og hvor viktig deres rolle er i forhold til myndiggjøring og
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
287