Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

I motsetning til de samme forfatternes beskrivelser av unge og voksnes behov knyttet
til individualiseringstendensen, var de også opptatt av å være i, og å delta i, et
fellesskap og opplevde respons og samhandling med kollegaer som svært givende og
lærerikt. Med eksempler fra dette prosjektet, stiller jeg spørsmål ved den tendensen til
individualisering, som mange fokuserer ensidig på (Simonsen 2000), stemmer.
Læringskonseptet kan selvfølgelig ha hatt en betydning her, i forhold til deltagernes
opplevelse av andres bidrag i eget arbeid og egen Iæring, og i opplevelsen av
motivasjon og anerkjennelse, gjennom å bidra til utvikling for kolleger og fellesskapet.
Det er vanskelig a si noe klart om konseptets og redskapets betydning for resultatet i
bedriftene. Det som i alle fall synes klart, er at konseptet gir rom for ulikheter og
stimulerer utviklingen av et arbeids- og Iæringsmiljø, som fokuserer på fellesskapet
samtidig som det fokuserer på individuell læring.
Det eneste utsagnet som pekte i retning av at det var egne behov som stod i fokus, og at
fellesskapet ikke var så viktig, kom Marit med i forbindelse med uttalelser angående
grunnkurs formgivingsfag:
Marit: ” Altså for å si det sånn at når jeg er på skolen så konsentrerer jeg meg faktisk mest
om meg selv og det jeg vil lære.”
Grete: ”Men hva er det som gjør at du lærer, er det noen andre som…”
Marit: ” Altså jeg får jo impulser fra andre som står og lager ting, altså du får jo ideer fra
andre, men jeg tror, altså, og det er vel egentlig det jeg sitter mest igjen med, så det er jo
noen på skolen som du virkelig kan snakke med og sånt noe, men det er mye som, altså
du må lære deg å skille ut hva du egentlig driver med. Hva du har nytte av”.
Siden hun samtidig mente at det hun lærte ikke var spesielt nyttig, kan det kanskje være
medvirkende årsak til denne uttalelsen og til opplevelsen av ikke å ville utvikle noe
sammen med andre. I bedriften opplevde hun ikke arbeidsfellesskapet på samme
måten. Her var hun opptatt av å gjøre en god jobb sammen med andre. Hun var
imidlertid opptatt av å få respons, og hun opplevde at respons fra sjefene var det som
betydde mest (s. 239). Det kan tyde på at hun både i skole og bedrift var opptatt av egen
karriere i like stor grad som å bidra til felles utvikling for kollegiet og bedriften. Det kan
også være et signal om at man bør være interessert i det man skal dele, for å oppleve
delingen som meningsfull og for å lære og lære av det andre gjør og bidrar med til
fellesskapet.
Funnene gir grunnlag for a si at den genuine interessen for et yrke eller fagområde,
kan resultere i gode karakterer uansett om karakterene var dårlige i utgangspunktet.
Det gjaldt alle deltagerne, både lærlinger, ledere og andre i praksisfellesskapet. Dette
var spesielt tydelig hos Andrea, som hadde droppet ut av skolen, og som opplevde at
karakterene steg i alle fag, også norsk og matematikk, da hun fikk arbeide med
frisørfaget på VKI ved St. Halvard vg. skole, noe hun opplevde som svært
meningsfullt. Andrea uttaler blant annet i det første intervjuet (s. 180):
Det går mye bedre, det er mest med frisørfagene og sånt da, for som sagt er det det som
interesserer meg mest, men norsk går det mye bedre med, samfunnslære er faktisk veldig
interessant og det kunne jeg ikke utstå da jeg gikk idrettslinja, men nå begynner jeg å
engasjere meg litt mer for politikk på TV og har forstått at det faktisk gjelder meg også, og
da blir det mer interessant og når jeg leser de. Nå får jeg det faktisk med meg og så
skjønner du hvordan systemene er, så blir det mye mer interessant med en gang. Da
velger du å gjøre det, og gjør faktisk lekser hjemme og. Før jeg begynte her eller i første
klasse på tegning, form og farge gjorde jeg aldri lekser, nei, skrev av en time før eller noe,
men så kommer det til et punkt at du faktisk synes det er gøy å rekke opp hånda og
svare...
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
285