Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

13.1.1 Deltagernes identitet og subjektivitet
Lærlinger og andre ansatte var typiske for bransjene på den måten at de hadde ulik
kjennskap til data og ulike holdninger til bruk av det og representerte derfor et
mangfold av forskjellige behov. Noen hadde kjennskap til datamaskin og internett,
mens andre ikke hadde det. En av lærlingene, Andrea, var i kategorien elever som
hadde droppet ut av videregående skole, mens en annen, Linda, var typisk for
kategorien "flink pike". I Haarcompagniet hadde to av tre deltagere dataskrekk, noe
som kanskje også er karakteristisk for andre bedrifter i frisør- og
blomsterdekoratørbransjen.
Deltagerne fra skolen representerte også et bredt spekter av lærere og elever fra
videregående skole, selv om elever med tunge særskilte behov ikke var med. Noen
lærere ville delta, mens andre ikke helt ønsket - eller ikke var i stand til det Det samme
gjaldt elevene, selv om et overveiende flertall var positive (s.240-241 og s. 245). Det
var problematisk å få utstyr og internettilgang på plass og det tok lang tid. Noen
entusiaster blant lærere og elever sørget for at prosjektet ble gjennomført, selv om
skolen jobbet mer tradisjonelt enn i tråd med konseptet og den pedagogiske idéen i
prosjektet. Det er ikke usannsynlig at skolen gikk tilbake til det gamle og trygge etter at
prosjektperioden var over, selv om alle lærerne var svært positive til konseptet i
prosjektperioden og i evalueringsseminaret etter utprøvingsperioden.
Bedriftslederne i prosjektet var ikke typiske for ledere i de to bransjene, fordi de var
spesielt opptatt av utvikling og interessert i å delta i utviklingsarbeid. Et unntak var
lederen i Haarcompagniets manglende kjennskap til datamaskin og internett som
arbeidsredskap, noe som er typisk for yrkesutøvere i disse bransjene. Alle lederne
var også opptatt av at de ansatte skulle være forskjellige for å ivareta kundenes ulike
behov. Bedriftene hadde gode ledere, som var oppmerksomme på betydningen av
ansattes motivasjon, av trivsel og av å gi de ansatte handlingsrom, noe som kan ha
hatt stor betydning for resultatet.
I løpet av prosjektperiodens første fase dukket forskningsspørsmål, angående
lærlingenes opplevelse av fagopplæringens første del, opp. Det var tydelig gjennom
de første intervjuene, at både lærlinger og opplæringsledere hadde en opplevelse av
at grunnkurset i formgivingsfag var uten særlig betydning for fagutdanningen i den
form det hadde da. Linda sier blant annet i det første intervjuet (s. 160-161):
.....klassemiljøet ble bra for vi ble jo så godt kjent da.. og hadde det kjempe ålreit…Men det
hadde vært ålreit å fått med seg litt mer, noe mer læring. Jeg trur det å ha det litt mer
yrkesretta.....
og Andrea bekrefter dette med følgende utsagn i det første intervjuet (s. 180):
….så tegning, form og farge var sånn.... helt greit, men jeg hadde ikke trengt det, så før jeg
søkte, ringte jeg rådgiveren og lurte på om jeg virkelig måtte gå det første året....
I underveisvurderingen bekrefter også Terje sitt syn på grunnkurset, etter å ha vært
på kurs sammen med lærere i grunnkurs formgivingsfag, med å si følgende (s.232):
Da tenkte jeg…at hvor mange av de blomsterdekoratørelevene har bruk for dette tro?
Samtidig var alle lærlingene i prosjektet svært fornøyde med bedriftene som
arbeidsplass og læringsarena, noe som gjorde dette interessant å studere nærmere.
Linda liker arbeidsmiljøet, store prosjekter og det å få ta ansvar (s. 161), mens
Andrea var fornøyd med å få gjøre noe på ordentlig med kunder, at hun fikk ansvar
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
283