Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

are et par ganger, når forholdene lå til rette for det. Et eksempel er logg fra
underveisvurderingene ved HiAk og underveisvurdering i forbindelse med samling for
blomsterdekoratørlærlingene på Vea (Statens gartner og blomsterdekoratørskole).
Siden de tematiserte samtalene etter hvert gav inntrykk av stor trygghet hos
deltagerne og intervjuene bekreftet at de hadde sagt det de mente i
gruppesamtalene, mener jeg det ikke hadde negativ innvirkning på resultatet i forhold
til opprinnelig plan. Kanskje tvert i mot.
Jeg var imponert over det engasjement og den interessen deltagerne viste og
spesielt imponert over de unge lærlingenes bidrag. Deres trygghet i virksomheten og
i prosjektet og deres pågangsmot – også i teknisk tunge tider, var imponerende. Jeg
var i alle fall overbevist om at dette var en bekreftelse for meg i min tillit til at unge
både vil og kan dersom de blir tatt på alvor og får innflytelse over eget arbeid og
egen utvikling. Hele situasjonen sier også mye om lederne i virksomhetene, deres
holdninger, evne og vilje til involvering og til å ta sine ansatte på alvor. Den
gjensidige respekten de viste hverandre, var flott å oppleve!
Jeg opplevde tydelig at blomsterdekoratørbedriften jobbet helt i tråd med konseptets
pedagogiske ide og konsept, og etter hvert også Haarcompagniet, selv om det
kanskje var litt mer indirekte. Der deltok jo også færre av de ansatte, noe som kan ha
betydning for deres muligheter til å gjennomføre konseptet i like stor utstrekning som
ved Blomsterhuset. Jeg opplevde også at Blomsterhuset, stilte store krav til
deltagelse, medvirkning og medansvar i et større perspektiv enn Haarcompagniet,
noe som skal bli interessant å studere nærmere i forhold til vurdering av
arbeidsplassen som arbeids- og læringsarena for personer med ulike behov og
interesser. Konseptet gav i alle fall handlingsrom for disse ulikhetene i drift og
samhandling.
Skolen fikk prøvd ut verktøyet og en del oppgaver som var i tråd med konseptet. Jeg
opplevde allikevel ikke at de arbeidet i tråd med den pedagogiske ideen i hverdagen
ellers. Verktøyet lot seg allikevel bruke, selv om verdien av det var vanskelig å
vurdere på den korte tiden de deltok.
De felles møtene ved Hiak var svært nyttige og avgjørende for prosessens framdrift.
Det var de eneste gangene vi ikke ble avbrutt av oppdrag, telefoner osv. og gav oss
alle en opplevelse av å bli hørt. Dette var alle deltagerne enige om og det var helt
klart min opplevelse. Frekvensen på disse møtene var passe, ca. annen hver måned,
men kunne ikke vært sjeldnere. Jeg tror heller ikke det ville vært mulig å ha det
oftere, på grunn av virksomhetenes aktiviteter og oppdrag. Det er også dyrt å ta folk
ut av drift for en hel dag, så dette var sannsynligvis det de kunne tåle, mener jeg. Vi
hadde planlagt at alle prosjektdeltagerne skulle møte på disse samlingene, noe som
heller ikke lot seg gjøre på grunn av virksomhetenes aktiviteter. Her måtte vi
improvisere og de som deltok fra virksomhetene gjorde en jobb internt, som jeg ikke
fulgte utover det som kom fram på felles møter/verksteder og bedriftsinterne møter.
Min deltagelse var åpen i forhold til de interne møtene/evalueringene, men alle ville
at jeg skulle delta. Dette kan ha flere årsaker. Det kunne bety at de ikke hadde helt
klart for seg hva de skulle evaluere, eller hva jeg hadde behov for av data til mitt
arbeid. Det kunne også bety mindre arbeid for den, noe jeg har stor forståelse for i en
travel hverdag. Når jeg var tilstede forberedte jeg og sørget for, den nødvendige
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
248