Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Deltagernes medvirkning opplevdes imidlertid svært nyttig og nødvendig av alle
parter gjensidig. De var trygge og kom med konstruktive innspill i dialoger og i form
av forslag, noe som nok har hatt stor betydning for resultatet så langt. På tross av til
dels store tekniske utfordringer, klarte vi å ferdigstille denne applikasjonen og dermed
å få prøvd ut konseptet og det har gitt prosjektet muligheter til å ivareta alle
aktørenes ulike behov i forhold til pedagogisk strategi og bruk av Web-applikasjon
som redskap i arbeidet.
Virksomhetene hadde et stort forbedringspotensiale i forhold til å effektivisere den
administrative og organisatoriske delen av sin opplæringsaktivitet. De arbeidet godt
med opplæringen, men hadde problemer med å finne tid og rom for læringsaktiviteter
og direkte dialog. Bedriftene hadde til tider ”dødtid” når det gjaldt produksjon, og
kunne nyttiggjøre seg slik tid og rolige perioder mye bedre i forhold til satsing på
enkeltpersoners og virksomhetens utvikling.
Web-applikasjonen hadde ikke vært brukervennlig nok i daglig virksomhet, noe som
kunne forbedres i neste periode når designet ble endret og brukervennligheten
optimalisert. Terskelen for virkelig å ta Web-applikasjonen i bruk hadde vært for høy
på grunn av brukervennligheten, og kanskje på grunn av manglende kompetanse i
bruk av datamaskin i arbeidet. Bruk av et slikt nytt redskap krever kanskje også en
annen organisering og strukturering av arbeidet, som når andre verktøy og maskiner
skal tas i bruk. Dette ville vi se nærmere på i siste utprøvingsperiode.
Bedriftene jobbet i stor grad i tråd med det pedagogisk grunnlaget i prosjektet, men
sannsynligvis like mye ubevisst som bevisst. Skolen arbeidet med enkelte oppgaver
delvis i tråd med det samme grunnlaget, men medvirkning og deltagelse var ikke blitt
en del av hverdagen da den eleven vi fulgte begynte i lære ved frisørbedriften i
prosjektet.
Både i skolen og i bedriftene var fellesskapet avgjørende for deltagernes motivasjon.
I skolen virket deler av fellesskapets demotiverende for både Lindas og Andreas
motivasjon. Andrea ble provosert av de som ikke ville og som bare forstyrret og ødela
arbeidsforholdene for henne og de andre elevene som ville, mens Linda bare lærte
lite. I bedriften året etterpå opplevde både Andrea og Inger at noen av
medarbeiderne viste liten forståelse for at de skulle arbeides med læringsaktiviteter
på datamaskinen. Det ble litt ekkelt å sette seg ned av og til. Dette bekrefter at det
kan være en fordel å henvende seg til hele arbeids- og læringsmiljøet og at forståelse
for ulike behov, hva som foregår og hvorfor, er viktig både for de som vil være med
og de som ikke vil. Det bekrefter også at selv om læring må baseres på frivillighet
både av hensyn til den enkelte og til de andre i fellesskapet, er det viktig for arbeids-
og læringsmiljøet å arbeide med trygghet, toleranse og gjensidig respekt både i skole
og bedrift. Kanskje bør bedriftene bli bedre på å skape en kultur for læring og
utvikling med bevissthet både på fagets, bedriftens og individets utvikling og ulike
behov? Disse problemstillingene drøftes forskningsmessig i kapittel 13.
Forskerrollen
Forholdet mellom mine roller som deltagende i utviklingsarbeid og forsker på
læringsmiljøet og læringsprosessene med utviklingsarbeidet som arena var spesielt
utfordrende. Jeg var på mange måter med og påvirket læringsarbeidet i bedriftene,
gjennom felles møter, møter med den enkelte bedrift og deltagelse på annen måte.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
246