Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

11.2.4 Underveisvurdering i frisørfaget
I mars 2003 hadde ikke frisørene vært med så lenge at det var grunnlag for en
omfattende underveisvurdering, som i blomsterbransjen. Vi ville allikevel gjøre en
underveisvurdering, som kunne gi noen tendenser om hvordan konseptet fungerte
for enkeltpersoner, skolen og bransjen. Samtale ble gjennomført med ressursperson
Berit, som var elevenes lærer på deltid og resultatet presenteres her oppsummert.
Hun hadde på forhånd hatt en samtale med elever og den andre læreren, som
grunnlag for vår felles vurdering.
Årsplanen til skolen inneholdt rekkefølge på tekniske arbeider og angivelse i hvilken
måned de ulike tingene skal gjøres. Den viser ikke hvilken kompetanse, ut over det
tekniske, elevene skal utvikle i løpet av året. Den viser heller ikke hvordan den
tekniske kompetansen skal utvikles.
Elever og lærere var svært motiverte i begynnelsen, men den sank litt etter en del
teknisk trøbbel. Forutsetningene til elevene var overvurdert av lærerne, som resultat
av den skriftlige kartleggingen, hvor de fleste elevene gav inntrykk av at de hadde en
viss kjennskap til bruk av data. Elevene burde, i følge lærerne, hatt grunnleggende
utdanningi bruk av data før de begynte å bruke Web-applikasjonen. Det ble bedre
etter at klassen ble delt og fikk to lærere. Dette kunne vært gjort tidligere, dersom de
hadde avdekket den manglende datakompetansen.
Lærerne hadde enda ikke full oversikt over Web-applikasjonen. Årsak var blant annet
at applikasjonen fremdeles var litt lite brukervennlig og de brukte den for lite til å lære
den ordentlig. Klasselærer var ikke på Internett hjemme noe som forårsaket at
oppgaver, meldinger etc. ikke ble kommunisert via Webben.
Fem av elevene jobbet godt i forhold til å velge, lage mål osv. Tre elever hadde
problemer med å bruke Web-applikasjonen og to av disse hadde også andre faglig
problemer. De syntes det var kjempegøy med data, men viste ingen forståelse.
Presentasjon av elevarbeider viste at elevene valgte forskjellige løsninger når de
hadde anledning til det og at de hadde blitt tryggere i forhold til erfaringsdeling og
fremlegg. Alle hadde lært å bruke digitalt kamera. Systemet for felles- og individuelle
områder på skolens serversystem var tungvint og gjorde at det gikk mye tid på å
legge inn og å finne tilbake bilder som ble lastet ned fra kameraet.
Det fantes ingen nye frisyrebøker/blader på skolen, hvor elevene kunne finne
dagsaktuelle frisyrer og ideer til eget arbeid. Det ble tydelig da oppgavene i tråd med
prosjektets strategi, om relevans og dagsaktualitet, utfordret i forhold til dette, ved at
de måtte velge selv og ikke fikk beskjed om hva de skulle gjøre.
Rammefaktorene ved skolen, i form av utstyr, materialer, læremidler og teknologi,
hemmet elevenes valg- og utviklingsmuligheter i forhold til pedagogisk grunnlag i
prosjektet. De har gamle læremidler, lite materiell som farger, H2O2 osv. Og lærerne
brukte både strategi og Web-applikasjon for lite til å vurdere nytteverdien og
konseptets potensiale for individer, virksomheter og bransje.
Den fjerde arbeidsperioden ble avsluttet med et felles pedagogisk verksted, som i
hovedsak dreide seg om videre utvikling av Web-applikasjonen.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
241