Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

2.1.4 Dokumentasjon av realkompetanse
I forbindelse med dokumentasjon av realkompetanse antas det at bruk av Webapplikasjon
vil være nyttig å prøve ut som redskap. Det kan være nyttig for bedriftene
å utvikle en bedre og mer hensiktsmessig metode for dokumentasjon av
yrkeskompetanse og læringsprosesser, som er forankret i den daglige driften. Dette
med tanke på utvikling av spesialkompetanse for de som ikke kan gjennomføre full
fagopplæring, kanskje med deler av både grunnkurs og VKI lagt til bedrift i stedet for
skole. Praksiskandidater, voksne lærlinger og fagarbeidere som vil dokumentere og
videreutvikle sin kompetanse er interessante målgrupper i forbindelsen
dokumentasjon av realkompetanse gjennom en visuell CV.
2.1.5 Opplæringsansvarliges, læreres og lærerutdanningens behov for kompetanse
Høgskoler og universiteter strekker ikke til for å klare de nye og vekslende
kunnskapskravene fra samfunn og marked (Svensson 2002). De raske endringene i
yrker og marked – og dermed i kompetansekravene både som fagarbeidere,
yrkesfaglærere og lærerutdannere, gjør at vi som høgskole må videreutvikle vår
kompetanse for å takle denne utfordringen. Her kan bransjene bidra og vi kan
kanskje sammen finne ut hvordan vi kan gripe an denne utfordringen? Det er også
en utfordring at mange aktører i bransjene ikke klarer å se egen virksomhet i et mer
langsiktig, og bredere perspektiv for å møte morgendagens utfordringer.
Lærerutdanningen ved HiAk har derfor behov for å utvikle kompetanse innen
nettverksbygging og samhandling 17 for skreddersøm av utdanning til bransjenes ulike
behov. Denne situasjonen bidrar også som bakgrunn for å reise spørsmål om behov
og vilkår for kompetanseutvikling gjennom daglig arbeid 18 .
De raske endringene i samfunnsliv og marked, viser at det er behov for å utvikle nye
metoder for kunnskapsutvikling, med fokus på produksjon i stedet for reproduksjon.
Målet er å unngå reproduksjon av gårdagens kunnskap, som ikke lengre er aktuell,
på bekostning av framtidens kunnskapsbehov i samfunns- og arbeidsliv.
2.2 Bakgrunn forankret i egne forprosjekter
Jeg gjennomførte to forprosjekter som grunnlag for vurdering av dagens situasjon i
yrkesutdanningen og for å prøve ut en pedagogisk idéskisse. Hensikten var å legge
grunnlag for valg av PhD-arbeid og vurdering av PhD-arbeidet i et større perspektiv.
Det pedagogiske grunnlaget i dette prosjektet bygger direkte på resultatene av de to
forprosjektene.
17 Samhandling, eller sosial interaksjon, er en sosiologisk betegnelse på samspill eller vekselvirkning mellom to
eller flere personer eller aktører, som handler i forhold til hverandre i innbyrdes avhengighet og ut fra gjensidige
forventninger, gjerne som deltagere i en sosial gruppe. Mange sosiologer ser samhandling, også kalt sosial
interaksjon, som nøkkelen til å forstår samfunn og sosiale aktiviteter. Noen vektlegger symboler og mening ved
samhandling, mens andre fester seg ved at samhandlingsdeltagere er ute etter gevinster. Samhandling kan
innebære gjensidig forståelse og utbytte, men også konflikt, utbytting og manipulering (V. Aubert i Aschehoug
og Gyldendals Store Norske 1990)
18 Daglig arbeid betyr i denne sammenheng daglig lønnsarbeid, hvor yrkesutøveren får sin hovedlønn fra. Her
betyr det blomsterdekoratørarbeid, frisørarbeid og ledelse i de ulike virksomhetene.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
24