Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Handlingsrommet i læreplanene for utdanning innen formgivingsyrker synes, slik jeg
ser det i dag, i hovedsak å være tilstede i tilstrekkelig grad i forhold til næringslivets
behov for kompetanse. Dette gjelder spesielt dersom vi bruker handlingsrommet til å
tolke læreplanmålene videre enn det som beskrives i hovedmomentene. Den
offisielle evalueringen av R94 (Blichfeldt 1996, KUF 1998/99), mediedebatten og den
praksis som skisseres i eget forprosjekt A (Sund 2003), tilsier imidlertid at dette
rommet ikke utnyttes godt nok i yrkesopplæringen. Problemområdet er interessant
med tanke på å studere muligheter for bruk av yrkesdidaktikk 14 for å ivareta yrkenes
kompetansebehov og for å få til en dagsaktuell samfunns- og yrkesforankring av
fagutdanningen.
I lys av kritikk fra både næringsliv og elever er det interessant å studere nærmere hva
yrkeskompetanse er, eller kan være, i blomsterdekoratøryrket og frisøryrket, som
grunnlag for å vurdere innhold og struktur i fagopplæringen. Yrkeskompetanse betyr
her en helhetlig kompetanse yrkesutøveren har behov for, for å utføre sitt daglige
arbeid i det aktuelle yrket. Yrkeskompetansen omfatter fagteknisk kompetanse, sosial
kompetanse og læringskompetanse tilpasset dagens marked og samfunnsliv (SUE
1999, KUF 1996). En analyse av hva som konkret kreves av kompetanse for å
praktisere yrkene i dagens samfunn med utgangspunkt i yrkesfunksjoner i de enkelte
yrkene, kan være et nyttig grunnlag for nærmere analyse av handlingsrom og
rammer for den enkeltes arbeid og læring. En slik analyse kan også bidra til å belyse
hva som kan være aktuell spesialkompetanse (delkompetanse) og ordinær
fagarbeiderkompetanse på fag- og svennebrevnivå. Det er også interessant å finne
hvilke felleselementer yrkene har, med tanke på opplæringen i grunnkurs
formgivingsfag og innhold i framtidig etter- og videreutdanning for yrkesutøvere i
disse yrkene. En felles grunnleggende basis 15 innen formgiving kan kanskje utvikles
med forankring i yrkesfunksjoner og det som er felles for yrkene i studieretningen
yrkesfunksjonene, i stedet for å være basert på et tradisjonelt og generelt innhold av
tegning, form og farge, for å bli relevant del av de ulike fagopplæringene?
2.1.3 Elevenes misnøye og økende frafall
Elever har, i følge diverse undersøkelser og evalueringer, dårlig motivasjon i
grunnkurs formgivingsfag og frafallet er stort, 25-30% 16 , på landsbasis. Elever som
går videre i yrkesfaglige utdanningsretninger opplever det første året som
meningsløst og irrelevant for deres yrkesutdanning (Sund 1996, 2003). Opplæringen
synes ikke å være differensiert i forhold til elevers ulike interesser i tilstrekkelig grad
sett i forhold til yrkesdidaktiske problemstillinger i fag- og yrkesopplæringen og
elevenes og lærlingenes opplevelse av mening og relevans.
14 Yrkesdidaktikk: Planlegging, tilrettelegging, gjennomføring, kritisk analyse og vurdering av yrkesspesifikk
opplæring, som er forankret i yrkeslivets og samfunnets uttalte, erfarte og dagsaktuelle behov for kompetanse.
Begrepet utdypes i kapittel 5.
15 Grunnleggende basis: Mål og aktiviteter som er relevante og en naturlig del av den enkeltes grunnleggende
yrkesutdanningeller videre utdanning. Med yrke menes her alle aktuelle yrker og kunstretninger i
studieretningen. Basisen er direkte relevant enten man tenker yrke rett etter videregående skole eller og videre
utdanning som universiteter, høgskoler, kunstskoler osv. Grunnleggende basis omfatter både kompetanse som
beskrives i læreplanens generelle del og i de fagspesifikke læreplanene – tolket i forhold til den enkeltes
(aktuelle) yrkesvalg.
16 Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå høsten 2003
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
23