Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

I dette prosjektet valgte vi å konkretisere innholdet i læreplanen direkte i forhold til det
yrket den enkelte utdannet seg til og/eller i forhold til deres interesser. Prosjektgruppa
anså yrkesutøvelsens ulike arbeidsoppgaver og utfordringer som en konkret og nyttig
tolkningsramme, for å utvikle forståelse for viktigheten av denne type kompetanse i
yrket og i livet ellers.
9.2.2 Relevans
Grunnkurs formgivingsfag ses på som lite relevant og meningsfullt for den enkelte
elev i forhold til de yrkene utdanningen skal forberede for, både av elever,
yrkesfaglærere, lærlinger og opplæringsansvarlige (Sund 2003). Relevans kan
vurderes i et individuelt perspektiv i forhold til mening, det yrket den enkelte vil
utdanne seg til og de interessene den enkelte har i samfunnslivet ellers. Det kan
også vurderes i forhold til den kompetanse den enkelte utvikler for å fungere i et
fellesskap, integreres i storsamfunnet og for å utføre en jobb for en bedrift. I følge vår
strategi kan relevans sikres gjennom at målene i læreplanene tolkes med
utgangspunkt i det formgivingsyrkene har behov for av kompetanse «i dag»,
underforstått det yrket den enkelte lærende utdanner seg til. Valg av produkt,
planlegging, gjennomføring, refleksjon, analyse og vurdering av det den enkelte har
lært, kan gjøres med utgangspunkt i den tolkning som er gjort i forhold
kompetansebehovet i det yrket den enkelte ønsker å utdanne seg til.
Gjennom den enkeltes valg, kan det sikres at den felles basisen, som opplæringen
skal omhandle, er relevant for alle veier videre etter skoleåret. Dette gjelder spesielt
grunnkursene i videregående opplæring, som i mange tilfeller er starten på svært
mange utdanningsveier, men også en del videregående kurs, som rekrutterer til flere
lærefag og yrker. Den kompetansen de utvikler er da generell i forhold til læreplanens
mål, men konkret i forhold til den enkeltes interesser. Dersom de ikke vet hvilket yrke
de ønsker seg eller tolker mot ulike yrker fra gang til gang, vil de allikevel utvikle den
samme generelle kompetansen, men mindre fordypningskompetanse mot et enkelt
yrke.
Erfaring, blant annet fra forprosjekt B (Sund 2003), viser at når elevene får velge
vinkling av mål, kilder og arbeidsmåter, kan vi, gjennom felles vurdering og
oppsummering av læring, sikre bredde i grunnkursene og i de brede videregående
kursene. Forskjellighet verdsettes og elevene får en bred, grunnleggende forståelse
for hva de trenger av kompetanse innen de forskjellige fagene og læreplanmålene og
hvordan de ulike yrkene har behov for litt ulik kompetanse innenfor den enkelte
målet. Alle elevene får samtidig en utdanningsom er tilpasset deres veivalg videre –
både bredde og fordypning. Bredde betyr her at enkeltfag ses i et vidt perspektiv og
anvendelsen belyses og praktiseres i forhold til mange yrker i formgiving. Rommet i
læreplanene brukes maksimalt for å sikre bredde i innhold, forståelse for anvendelse
og relevans for det enkelte yrket i studieretningen.
Lærernes eksemplifisering i forhold til ulike yrkers kompetansebehov har også vist
seg å være viktig for å sikre bredde i opplæringen og en relevant og grunnleggende
basisopplæring.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
196