Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

ta igjen det tapte, samtidig som de var med på alle felles aktiviteter, før de startet
egen utprøving.
Intervjuformen gir gode muligheter for å forstå den enkeltes subjektivitet og
individuelle behov, konflikter og reaksjoner hos den enkelte, og for å forstå
sammenhengen mellom den enkeltes livshistorie, interesser, subjektivitet og
læreforutsetninger. De prosjektdeltakerene med mest livserfaring snakket naturlig
nok mest uten spørsmål fra meg, mens de to yngste var mer usikre på hva slags svar
jeg ville ha og hadde behov for hjelp til å komme inn på et tema. De var kanskje mer
opptatt av at de fortalte det jeg hadde behov for å høre enn å fortelle det som hadde
betydning for dem. Min rolle endret seg også i lys av dette og det er interessant å
studere mine utsagn i de ulike intervjuene. I intervjuet med Julie og Terje, sier jeg
nesten ikke noe annet enn mmm, ja og andre enstavelsesord eller lyder. Jeg kan
dermed ikke ha ledet fortellingen i særlig stor grad, hvis ikke kroppsspråket mitt gav
tydelige ledende uttrykk, noe jeg ikke tror. Selv om jeg stilte noen spørsmål i
intervjuene med lærlingene, mener jeg at jeg ikke ledet i veldig stor grad. Jeg måtte
imidlertid konsentrere meg veldig for ikke å mene sammen med dem, for eksempel
når de kritiserte grunnkurset, som jeg selv er meget kritisk til. Dersom jeg hadde latt
meg engasjere til å mene sammen med dem, ville kanskje dette temaet ha blitt mye
større enn det nå ble uten min innblanding.
Det var ikke vanskelig å gjennomføre intervjuet, selv om det foregikk på steder hvor
noen kom og gikk og hvor det var lyder av ulike slag. Jeg hadde jo lagt opp til å
gjennomføre intervjuene på et rolig, nøytralt sted uten forstyrrelser, noe som ikke lot
seg gjøre i praksis. Vi satt på pauserom, hvor kollegaer kom og gikk, eller på kafé i
kjøpesenter, hvor det var bakgrunnsstøy av ulike slag hele tiden. Kanskje var det
greit fordi omgivelsene var kjente og at de var vant til å konsentrere seg, selv om
andre var til stede?
Intervjuformen kan gjøre prosjektdeltakeren utrygg i starten, og det kan være behov
for å hjelpe til med åpne spørsmål tidlig i intervjuet. Intervjuformen gav innblikk i
svært nære og personlige forhold, som kanskje ikke er viktige i forhold til å forstå og
kunne vurdere læreforutsetninger, læreprosesser og læringsresultat. Det kan også
bidra til følelsesmessige reaksjoner å snakke om livet sitt på denne måten, uten at
det oppstod uheldige situasjoner i denne intervjurunden.
Jeg lærte også en del om egne reaksjoner, da jeg følte meg provosert av at det ikke
var plass til ressurser som Andrea i skolen, uten at hun skal møte demotivasjon av
den grad hun gjorde. Innholdet var så styrt at ikke en gang en «lesehest» kan
motiveres til norskfagets andre deler. Jeg har tenkt mye på hva som gjør at ei jente
som kan forsørge seg selv fra hun er fjorten, er «lesehest» og topp engasjert og
reflektert når hun får arbeide med noe hun er interessert og i, dropper ut av skolen.
Det kan selvfølgelig være at hun har for mye å tenke på eller at det kan forklares med
ungdomsopprør, men det bidro til refleksjoner rundt lærerkompetanse og læreres
evne til å se, og til å ta hensyn til elevers læreforutsetninger. Det gjør meg også
betenkt i forhold til egen rolle som lærerutdanner, med tanke på læreres kreativitet i
forhold til å la eleven medvirke i valg av læremidler og arbeidsmåter, og deres
kompetanse i forhold til å synliggjøre nytteverdien av den kompetansen som elever i
følge læreplanene skal tilegne seg. Dette må jeg studere nærmere når det gjelder
yrkesfaglærerutdanningen ved HiAk.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
190