Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Inger, som var andre års lærling i Haarcompagniet, hadde før læretiden tatt
utdanning innen tegning, form, farge og visuell kommunikasjon og gått et halvt år på
privat frisørskole. Av arbeidserfaring hadde hun jobbet som au-pair i London i et år
og i skobutikk i et halvt år. Inger hadde ikke hatt noen tillitsverv. Innen frisøryrket var
hun spesielt interessert i klipp og farge, det samme som Andrea. Utenom arbeidet
var hun spesielt interessert i å trene aerobic og å være sammen med familie og
venner. Hun hadde litt dataskrekk og synes det var litt «skummelt» å skulle bruke
datautstyr og digitalt kamera i arbeidet. Allikevel så hun på deltagelse i prosjektet
som veldig nytt og spennende og forventet at hun skulle lære ganske mye. Blant
annet forventet hun å lære det grunnleggende i frisørfaget godt, helheten i
arbeidsprosessene og yrkesutøvelsen, i tillegg til bruk av PC og digitalt kamera.
Andreas samarbeidspartnere i prosjektet syntes å være motiverte for deltagelse, noe
som kunne være viktig for hennes motivasjon utover i prosjektperioden. Andrea var
kanskje den av de tre som hadde mest erfaring med bruk av IKT, noe som kunne
bety at hun måtte «dra lasset» på dette området. Det kunne også bety at hun fikk tillit
og ansvar, som kunne virke motiverende og bidra til deltagelse og engasjement.
8.3.7 Forskningsspørsmål - første fase
Kort oppsummert var hovedhensikten med denne fasen å sikre videre forankring i
form av trygghet og engasjement. Utviklingskonseptet med Web-applikasjon skulle
utvikles og deltagernes forutsetninger og subjektivitet skulle kartlegges. I løpet av
eksperimentets første fase genereres noen forskningsspørsmål, som studeres
nærmere i oppsummeringen av funn nedenfor og gjennom drøftingen i kapittel 13.
- Hvorfor opplevde ikke lærlingene første del av yrkesutdanningen (Grunnkurs
formgivingsfag) som betydningsfull?
Da dette var en opplevelse som ble skissert av prosjektdeltakerer med svært ulik
bakgrunn, lurer jeg på hvorfor akkurat dette er en felles opplevelse. Hvilke felles
behov er det de har, som ikke ivaretas i grunnkurset og hvordan kan eventuelt dette
gjøres noe med? Her vil jeg perspektivere funnene blant annet i forhold til funn fra
forprosjekt A, rammene for opplæringen i form av styringsdokumenter, og resten av
den teoretiske forankringen i kapittel 5.
- Hvorfor var lærlingene så fornøyde med arbeidsplassen som læringsarena?
Prosjektdeltakerene var samlet om opplevelsen av at arbeidsplassen var en bedre
læringsarena enn skolen. Her er det interessant å studere årsaken nærmere i forhold
til om det var innholdet i arbeidet, arbeidsmiljøet, de fysiske arbeidsforholdene,
prosjektdeltakerenes subjektivitet eller andre ting som ligger til grunn for opplevelsen.
- Hvilket behov har bedriftene og bransjene med tanke på kvalitetsutvikling av
yrkesutøvelse og kompetanseutvikling?
Dette spørsmålet er interessant i forhold til hvordan bedriftens behov og krav til
yrkesutøvelse og deltagelse i arbeidsmiljøet har innflytelse på den enkeltes
subjektivitet, motivasjon, engasjement og opplevelse av arbeidsplassen som
læringsarena.
- Hvorfor gikk en bedrift ut av prosjektet allerede i første fase?
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
187