Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

noe annet. Hun så ikke på seg selv som skoleflink, men hadde hatt gode karakterer i
alt hun hadde vært interessert i.
Hun ble motivert, var målbevisst og fikk mye bedre karakterer på skolen når hun så
nytteverdien av, og var interessert i, det hun arbeidet med. Det var også svært viktig
for henne å medvirke i stor grad i forhold til egen utvikling. Hun var interessert i
jobbene hun hadde ved siden av skolen og utførte disse svært ansvarsfullt, også i
den tiden hun droppet ut av idrettslinja. Hun viste også sin målbevissthet gjennom
overlevelsesstrategier både på idrettslinja og på GK formgivingsfag. På idrettslinja
gjorde hun andre og meningsfylte ting i et og et halvt år, inntil ”grensen var nådd” og
hun hadde bestemt seg for å bli frisør. Grunnkurset greide hun å gjennomføre på
tross av at hun opplevde innholdet som bortkastet i forhold til eget yrkesvalg, fordi
hun visste at det var den eneste veien fram til frisøryrket. Andrea er svært reflektert
og selvbevisst og har utviklet god selvtillit i forhold til frisørfaget.
Hun var bevisst på hva hun ville i alle fall etter at hun sluttet på idrettslinja, hvor hun
gjorde en del undersøkelser i forhold til hva hun skulle gjøre videre.
Andrea om at hun følte seg utenfor på idrettslinja: ”når du har det synet på deg selv i en
gruppe så er det vanskelig å komme innpå meg, ikke sant, så det også hadde noe med
det å gjøre. Så hadde det vel også med at jeg festa veldig mye i helgene og så ble det alt
for mye å gjøre.
Andrea om å velge Åssiden vgs.: Var da veldig klar for å gå inn for skolen, hadde veldig
nære venner på skolen, for jeg har litt tendens til å stenge meg litt inne
Andrea var reflektert både når det gjaldt til sitt eget forhold til andre og i forhold til
nytteverdi av det hun lærte i forhold til yrket sitt. På frisør VKI, kunne hun tenkt seg å
lære mer psykologi, med tanke på kundebehandlingen. Hun hadde også en
formening om hva som ikke var nyttig både i grunnkurset og på VKI. Utdrag fra
fortellingen:
Andrea om frisør VKI: Det jeg egentlig syns er at vi kunne ha kutta ut norsken og satt inn
psykologi, da det er veldig viktig å vite hva kunden tenker analysere dem, vi lærer litt av
det her på skolen, det grunnleggende, men jeg synes at vi kunne lære mer om det, også
jeg uttrykte meg for Randi (læreren) for et par måneder siden, at jeg synes at vi ikke fikk
lært nok før vi kommer ut i læra. Jeg har lyst til å øve meg mer, diagonalt, forover og
bakover har vi bare klipt en gang og så kommer vi ut i læra og har en kunde, selv om de
vet at vi er lærlinger så forventer de at det skal bli noe ut av det. Så da bør du ha klipt det
noen ganger, hvis vi da skal begynne å gjøre alt på fritiden i tillegg til alt annet, selv om
jeg har veldig lyst til å gjøre det så blir det liksom ikke så veldig relativt holdt jeg på å si.
Så jeg synes vi skulle hatt litt mer tid til å lære, litt mer praksis og litt mer som går direkte
på frisøryrket. Samfunnslære synes jeg egentlig er ganske greit, engelsk må man kunne
men, mest muntlig egentlig ikke så mye skriftlig. Det mest grunnleggende lærer du på
ungdomskolen og på videregående, så hvis du har lyst på mer allmennfag kan du ta det
som valgfag eller noe. Men hele året bør det være mer fokus på det praktiske....vi skulle
hatt litt flere timer med frisørfag i praksis.
Grete: ....og hvordan det er å jobbe som frisør?
Andrea: ja at kanskje litt øvelser på hvordan man kan prate med kundene og hvordan
sette i gang samtaler og. for jeg vet at jeg kan ha litt problemer med å sette i gang
samtaler sjøl, men de sier at det lærer du deg bare at det kommer av seg sjæl ikke sant,
men psykologi hadde vært veldig interessant tror jeg. Jeg ble syk av det første året, selv
om det var greit å ha det egentlig, kunne tatt bort mye av det unødvendige der.
Interessene var også avgjørende for medelevenes engasjement og aktiviteter mente
hun, og at det var en klar sammenheng mellom medelevers forstyrrelser i timene,
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
184