Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Hun hadde arbeidet ved siden av skolen siden hun var fjorten og hadde stor
arbeidskapasitet. Nå hadde hun nå to jobber ved siden av skolen.
Jeg har to lekser til i morgen som jeg egentlig ikke har startet på. Så sånt sett er det litt
hardt, men jeg må gjøre det så.
Har klart å balansere jobbinga bra i forhold til skolen, så men de to ukene, nå denne uka
her og neste uke, vil bli litt slitsom. Jeg jobber mandag, tirsdag, onsdag, fredag og lørdag,
og det gjør jeg antageligvis neste uke og, så kanskje bare tre dager neste uke.
På Vero Moda er jeg fast en lørdag i måneden, men hvis det er noen som blir syke eller
sjefen skal på innkjøp, eller hun andre ekstra hjelpen, så som nå leser hun til eksamen så
jobber jeg når det trengs.
Andrea hadde allerede begynt å tenke på hva hun skulle gjøre når hun var ferdig
med svenneprøven. Hun vil videre, oppleve litt av verden og samtidig skaffe seg flere
ben å stå på.
Jeg liker veldig godt det jeg driver med, men jeg har litt vanskelig å se meg sjøl i en
salong, og frisere, klippe osv. Jeg har lyst til å gå litt videre, jobbe med make up, bli stylist,
og drive med maskelaging og sånt noe. Jeg har lyst til å dra til Danmark på skolen der
nede, for i fjor også hadde jeg bedriftsbesøk i Oslo, men som sagt det ble veldig mye
sånn, man undersøker hva som er bra og hva som er best, der var det flotte lokaler og
sånt noe, jeg vet ikke det så ut som det var en flott gjeng, men det blir jo ikke før etter
lærertida og etableringsfase og sånt noe, for det koster jo litt penger. (mmmm). Jeg pratet
også masse med en i NRK, moren til Jan Erik i klassen min, og vi sto i butikken og skravla
og skravla.
ja og så tenkte jeg at antall arbeidsår for en frisør er 35- 40 år eller noe sånt noe, ja jeg
tror ikke det er så mye heller og da tenkte jeg at hvis jeg videreutdanner meg nå så slipper
jeg å omskolere meg og sånne ting, for det er vanskelig å sette seg på skolebenken etter
å ha vært såpass mange år ute i arbeidslivet. Så å gjøre det fortest mulig, få litt mer
impulser og oppleve litt av verden før jeg slår meg til ro, tror jeg også kan være veldig bra.
Andrea var sosial og ville gjerne være en del av gjengen. Hun arbeidet gjerne
sammen med andre, men ble demotivert dersom noen forstyrret og ødela hennes
arbeidsforhold. Hun sa gjerne i fra dersom noen var urimelige. Hun mente at hennes
medelever og kollegaer bidro til hennes trygghet og utvikling, på samme måte som
hun bidro til dem. I alle fall de hun hadde mest kontakt med og som hun hadde et
interessefellesskap med. Et eksempel er hennes uttalelser fra deltagelsen i
Buskerudmesterskapet:
Hendene skalv og vi skulle klippe rett. Så begynner jeg å prate med dem og vi skravler
som bare det akkurat som når vi står i timen, og da ga det meg en trygghet, noe kjent som
vi hadde fra før av. På den måten ga det meg trygghet på en annen måte. Hvis jeg trenger
hjelp til noe, så veit du at dem er villig til å hjelpe meg med det. Jeg er også villig til å
hjelpe dem med det samme, så det er sånn give and take.
Hun prioriterte venner høyt og tok godt vare på sosiale relasjoner og hadde godt
forhold til dem hun hadde knyttet kontakt med opp gjennom årene.
det som er mest hobbyen min nå er å gå på kino og gå ut å spise, kose meg hjemme og
være litt ute blant venner når jeg har tid til det da, ja… kanskje ta en fest i ny og ne.
Så hvis du er i et miljø nå og da og ikke holder kontakten på fritida blir du satt litt på
utsiden
....så jeg hadde fortsatt de samme gamle vennene mine som jeg begynte i klasse med og
sånt noe, så sånn sett er det helt greit.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
182