Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
andre <strong>og</strong> seg sjøl, ja det er den der å komme med unnskyldninger fordi man egentlig er<br />
sliten <strong>og</strong> lei. Det ser jeg jo at som lærer <strong>og</strong> engasjert yrkesutøver, som jeg opplever meg<br />
sjøl, så er det klart å ta signalene på det <strong>og</strong>så, at det er en grense for hvor mye man kan<br />
<strong>eller</strong> ønsker å gi, men det er jo <strong>og</strong>så et tegn på at man kanskje er klar for andre<br />
utfordringer, det bare tar <strong>og</strong> ikke gir<br />
Julie var kanskje litt beskjeden da hun stadig fortalte om hvor heldig hun har vært.<br />
Hun hørtes virkelig ut til å ha jobbet hardt for å få til det hun har gjort <strong>og</strong> tatt godt vare<br />
på mulighetene. Hellet er i alle fall kombinert med en god posjon pågangsmot <strong>og</strong><br />
hardt arbeid.<br />
Det viste seg at den butikken jeg kom til var en utrolig spennende butikk.<br />
Det viste seg at de som drev butikken var bare 10 år eldre enn meg, nyutdannet <strong>og</strong> veldig<br />
spennende dekoratører.<br />
Det var noe med at det var så bra, <strong>og</strong> jeg hadde vært så heldig (latter), <strong>og</strong> fått så mye<br />
spennende kolleger <strong>og</strong> det var bare et helt fantastisk opphold.<br />
Jeg hadde jo vært veldig heldig som hadde vært i den butikken jeg hadde vært <strong>og</strong> lært<br />
masse, så jeg kjente at jeg hadde den balasten jeg trengte (mmm). Det er noe med at jeg<br />
var heldig <strong>og</strong>så.<br />
Julie er i høyeste grad den som styrer egne valg <strong>og</strong> gjør stort sett grundig forarbeid<br />
før hun gjør valg av ulike slag. Selv om hun er pliktoppfyllende, er det i hovedsak i<br />
forhold til egne valg <strong>og</strong> knyttet til det å gjøre en solid <strong>og</strong> grundig jobb, basert på egne<br />
kriterier <strong>eller</strong> kriterier satt i fellesskap. Hun er svært reflektert i forhold til egen rolle <strong>og</strong><br />
trekker parall<strong>eller</strong> mellom egne erfaringer som student, fagarbeider <strong>og</strong> lærer <strong>og</strong> til sin<br />
rolle i dag som opplæringsleder for lærlinger <strong>og</strong> lærerutdanner ved HiAk.<br />
Hvis jeg ser tilbake har det nok preget meg helt fra jeg var liten at jeg har handlet ut i fra<br />
hva behovene mine har vært, at jeg har begynt på ting når jeg ser at nå er jeg klar, at nå<br />
synes jeg det er en utfordring (mmmm). Jeg er veldig lite opptatt av å gjøre ting bare for å<br />
gjøre det (mmmm), men at det har vært veldig forankra i hva som har vært, ja litt intuitiv<br />
følese at nå er det riktig nå kan vi gjøre det<br />
Det er noe med å lære seg hvordan man søker for å få til ting, <strong>og</strong> det visste ikke vi i<br />
begynnelsen. Da hadde vi bare kolleger å støtte oss til som sa det har vi prøvd <strong>og</strong> det gikk<br />
ikke, ja, så det der at erfaringer av <strong>og</strong> til kan være en bremsekloss det fikk vi erfare der, at<br />
erfaringer kan være tosidig (mmmmm).<br />
Vi var unge <strong>og</strong> nysgjerrige <strong>og</strong> var ikke så opptatt av om det ble noen timer overtid for å få<br />
til noe spennende, å innlede prosjekter som kanskje var i helgene, <strong>og</strong> vi merket da på<br />
kolleger at de var ikke der, de var mer opptatt av jobben <strong>og</strong> at det var en jobb, <strong>og</strong> det<br />
skjønner jeg jo i ettertid at man må finne en balanse på det. Vi var på en måte litt naive <strong>og</strong><br />
dumme <strong>og</strong> tenkte ikke så mye på det, vi var mer opptatt av å ha det gøy <strong>og</strong> at det skulle<br />
være spennende, <strong>og</strong> den dagen vi begynte å tenke slik sjøl, nei det sier vi nei til for det er<br />
jo i helgen, da minnet vi hverandre på det, at nå er vi der hvor våre kolleger var da de<br />
starta, <strong>og</strong> da var det kanskje på tide å slutte, <strong>og</strong> det gjorde vi. Da skjønte vi at vi på en<br />
måte…., det var vel da vi oppdaget at jobben på S<strong>og</strong>n var en jobb, <strong>og</strong> at det var studiene<br />
som var mest spennende, at det var ikke lenger elevene som var i fokus for oss, det var<br />
om vi fikk tid til å gjøre vårt eget som vi syntes var spennende. Det var et sjokk å oppdage<br />
(mmm), <strong>og</strong> vi mente jo at vi hadde elevene i fokus, <strong>og</strong> det hadde vi jo ut i fra det som var<br />
vanlig, men når det gjaldt å strekke seg utover det som var innenfor rammen så begynte<br />
vi å sette grenser på en annen måte <strong>og</strong> det kjente vi at var forankra i at vi begynte å bli litt<br />
lei av den rammen vi var i. Det ga ikke de utfordringene lenger å være der, <strong>og</strong> det hadde<br />
vi lovet hverandre at vi skulle minne hverandre på, <strong>og</strong> det var et kjempe sjokk (hehehe).<br />
Inger-Johanne ble noen år lengre enn meg, men hun ble minnet på. Gir du elevene nå det<br />
du kan <strong>eller</strong> er det bare en jobb. Det er skummelt det går så gradvis.<br />
<strong>Forskjellighet</strong> <strong>og</strong> <strong>mangfold</strong> - <strong>muligheter</strong> <strong>eller</strong> <strong>begrensninger</strong> for individ <strong>og</strong> arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med<br />
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser <strong>og</strong> interessedifferensiering<br />
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005<br />
177