Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

seg ikke. Etter først å ha fått avslag, klarte hun å få tillatelse til å delta på
opptaksprøvene, og fikk plass! Julie er svært målbevisst og gir ikke opp dersom det
er noe hun virkelig vil. Skolen, som heter Weihenstephan, lå i Vest Tyskland utenfor
München, og interessen for pedagogikk begynner å spire gjennom oppholdet der.
Julie stortrivdes både med faget og det pedagogiske opplegget, som hun lærte
masse av.
det jeg glemte å si var at jeg underveis hadde vært en tur i Vest Tyskland til en skole som
heter Weihenstephan som ligger utenfor München. Det er en fagskole for blomsterkunst
Når jeg kom inn på den skolen så kjente jeg at her skal jeg gå. Det er noen sånne møter
man har at man setter seg ned i rommet og bare kjenner at dette vil jeg, og det var da jeg
undersøkte det med å ta fagprøven for det måtte jeg jo ha for å komme inn der.
Veldig ålreit prøveform (opptaksprøven), det var basert på at vi kunne vise hva vi ville sjøl,
og det var det jeg merket ved den skolen at det pedagogisk var veldig annerledes enn jeg
hadde opplevd før. Den henger i den gamle Bauhaus tenkningen at man lar seg inspirere
av ulike fag og retninger og at det er basert på elevene i fokus, og det var veldig
utradisjonelt i forhold til den vanlige tyske skolen. Det man ofte tenker på med tyskland er
effektivitet og arbeid gjør menneske, men nettopp derfor er det så mange alternativer og
alternative retninger, motvekter til den hovedstrømningen. Det oppdaget jeg i Berlin
gjennom den bedriften jeg var, og gjennom denne skolen. Der var det for eksempel slik at
vi ble døpt for å få kallenavn slik at vi kunne være dus med lærerne. Lærerne hadde også
slike navn for å kunne være dus med elevene, og slik har det vært siden 1935, og det er
veldig spesielt.
Det var det jeg kjente da jeg kom dit første gangen at det var sånn, at det var veldig
samhold og veldig spennende pedagogisk. Elevene arrangerte ting for de yngre, det var
veldig basert på at skole og fritid var ett, men på positiv og konstruktiv måte.
I stedet for å tenke veldig faglig smalt så var det veldig åpne, og vi tok valg utifra det
uttrykket du ønsket å oppnå. Vi hadde masse spennende utstillinger og utrolig spennende
tilrettelegging. Det var opp til oss sjøl hva vi fikk ut av studiet og vi sto på. Vi hadde nøkler
til skolen vi kunne være der på kveldene, vi kunne komme i helgene, og det var åpne
datarom.
Vi var alltid velkommen, og det var med å gjøre at dette ble to spennende år. Jeg har aldri
følt meg så hjemme på en skole noen gang, det at du føler at skolen er der for oss. Ja.
Måten lærerne fikk til diskusjoner, måten de provoserte, måten de fikk i gang engasjement
uten å involvere seg mer enn de måtte var også en sånn erfaring som setter spor. Jeg
skjønte det ikke alltid da, men jeg har sett det i ettertid. Jeg ser når jeg har lært litt mer om
ped, så har jeg hatt mange referanser dit. Jeg tenkte at det var det de gjorde der. Mmmm.
Vi ble provosert, vi tok oppgjør, men jeg ser jo i ettertid at de var rådyktige på det å få
igang ting uten at vi skjønte at det var de som fikk det i gang.
I 1986 var Julie blitt tjuefem år gammel og nå reiste hun til Norge igjen og begynte å
arbeide i butikken til foreldrene. Hun var opptatt av å ikke la seg forme av andre, men
å få være med å bidra i en utvikling både faglig og i bedriften. Det fikk hun i
foreldrenes butikk. Hun møtte samtidig en del motstand mot det hun trodde på faglig
og pedagogisk, fordi hun stilte spørsmål til det etablerte og arbeidet utradisjonelt på
mange måter både teknisk og i forhold til uttrykk. Hun gav seg imidlertid ikke og
arbeidet for å finne plass til dette, som hun trodde veldig på. Hun hadde ansvar for
lærlingene og opplæringen og begynte etter hvert å arbeide på Lærlingeskolen på
blomsterdekoratørlinjen ved Sogn vgs. i Oslo – Norges største videregående skole.
Det ble en tøff periode for henne da hun utviklet sterk allergi mot blomster og hun var
redd hun måtte forlate det faget hun trivdes så godt i.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
172