Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

”jeg alltid har vært opptatt av friluftsliv med natur, at jeg har vært mye ute både vinter og
sommer og har vært opptatt av møtet med naturen, og naturkreftene og har alltid likt å
utfordre naturkreftene. Det er klart at naturfaglinja gjorde at jeg møtte mange medelever
som gjorde at vi var på masse turer (hehehe) og de tre årene ser jeg tilbake på med glede
fordi vi hadde veldig mye felles vi som gikk der. Vi var det vi kan kalle veldig grønne, og
var veldig mye ute og gikk mye, og var masse hver helg var vi på tur sommer som vinter,
så vi hadde et fantastisk samhold og det var jo det som gjorde at vi håndterte lærerne
våre. Vi hadde det veldig all right og vi fikk masse spennende diskusjoner
Etter videregående søkte hun ut i verden for å lære språk og for å tenke over hva hun
ville studere videre og arbeidet som au pair i England i et år. Der var hun hos en
familie med fire barn. Hun hadde et positivt faglig fellesskap med moren i huset, som
hun delte mange interesser med, blant annet blomster og kunst.
Hun drev kortbutikk da, og da var det sånn at vi dro ut på utstillinger sammen,
hageutstillinger, og hun hadde mange felles interesser med meg der. Det var der jeg først
oppdaget at jeg syntes det med organisk materiale var spennende - bare jeg slapp å drive
butikk! (latter)
I løpet av året i England bestemte hun seg for å bli blomsterdekoratør og begynte på
Vea (Statens blomsterdekoratør- og gartnerskole) høsten 1981, hvor hun trivdes
veldig godt. Julie var nå blitt tjueen år gammel.
Da synes jeg at jeg hadde gjort et riktig valg da jeg kom dit. Det var veldig morsomt og jeg
traff masse spennende medelever. Vi bodde på skolen og jobbet veldig fint det året. Vi
hadde muligheten til å gå ut og plukke, og å jobbe med materialene i omgivelsene der de
var.
Julie var fremdeles eventyrlysten og interessert i å lære språk og andre kulturer å
kjenne og søkte derfor muligheter for å reise til utlandet i læretiden. Hun reiste til
Tyskland og var der i perioden 1982-84. Blomsterdekoratørutdanningen ble gjort
ferdig i Vest-Berlin hvor hun etter ett og et halvt år og tok fagbrev.
Jeg var veldig opptatt av å gjøre egne erfaringer (mmmm), og tenkte at jeg har jo lyst til å
reise mer, men nå mer i forhold til at det skulle være fagretta.
Så skrev jeg et brev til Interflora og sa at jeg ønsket å reise til Tyskland og gjerne Berlin,
for det syntes jeg alltid har vært litt spennende. Det at det lå i Øst Tyskland, og allikevel
var Vest Tyskland og, jeg syntes sånn politisk det var litt spennende også, ja, jeg tenkte at
det var en inspirerende plass hvor det var mye kultur og kunst og, samtidig som det var
den grønneste byen i Europa, det syntes jeg var litt interessant når det lå så innesperret
med muren rundt. Jeg var heldig og fikk plass der - jobb, da hadde jeg i utgangspunktet
tre måneder med turistvisum, men jeg hadde en sjef som var veldig flink til å hjelpe meg
sånn at jeg fikk utvidet da til et år først.
da undersøkte jeg muligheten av å komme inn under den tyske Berufschule og ta fagbrev
i Tyskland, og det viste seg at det var mulig å få til, og da begynte jeg på skolen en dag i
uka, et sånt intensivkurs det var bare 2 mnd før fagprøven så jeg fikk en repetisjon på
skolen, så jeg måtte bare lære alt på tysk som jeg hadde lært på norsk før og bare
tilpassa det. Det var litt spennende å få innblikk i tysk Berufschule, og det var et
kultursjokk for meg. Det var en veldig stor videregående skole med masse
atferdsproblemer, som jeg var helt skåna for da jeg gikk på Vea. Læreren var kjempeglad
for å få en elev som syntes det var morsomt å gå på skolen
Hun var ikke klar for å reise hjem og hadde fattet interesse for en skole innen
blomster og kunst, som hun ville gå. Det var vanskelig å komme inn, men hun gav
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
171