Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Terje fortalte det aller meste uten at jeg måtte stille et eneste spørsmål. Fase 2, med
tilleggsspørsmål, ble svært kort fordi han hadde fortalt det meste, uten at det var
mange forhold jeg lurte på etter hovedfortellingen.
8.3.4 Funn - praksisfellesskapet ved Blomsterhuset
Bedriften hadde god arbeidstilgang og varierte oppdrag. Linda arbeidet til daglig
sammen med opplæringsleder i bedriften og det psykososiale arbeidsmiljøet syntes
trygt og godt for Linda og Terje. De hadde godt med utstyr og materiell i butikken. Til
sammen hadde de to PC'er, men ingen inne i selve butikken. Butikken lå i et lite
kjøpesenter. Åpningstidene var 10.00-20.00 på hverdager og 09.00-18.00 på
lørdager, og de ansatte jobbet skift. Linda deltok i alle typer arbeidsoppgaver og fikk
ta ansvar for hele oppdrag fra ordren ble mottatt til produktet ble levert. Bortsett fra
Terje, hadde de ansatte, i følge den skriftlige kartleggingen, lite erfaring med bruk av
teknisk utstyr som PC og digitalt kamera. De ansatte var allikevel positive til å delta i
prosjektet og syntes det var spennende.
Blomsterhuset samarbeidet tett med BLOK, som hadde formelt ansvar for lærlingene
ved Blomsterhuset. Julie, som var Lindas veileder ved BLOK og Terjes medveileder
utgjorde derfor en viktig del av deres praksisfellesskap.
Presentasjon av Julie, Lindas veileder ved BLOK,
Julie var 41 år, blomsterdekoratør og yrkespedagog. Hun arbeidet som daglig leder
ved BLOK og som Høgskolelektor ved yrkesfaglærerutdanning, fagretning
formgivingsfag på HiAk i 50 prosent stilling. Hun var gift og hadde ikke barn. Begge
foreldrene var blomsterdekoratører.
Julie var født i 1961 og oppvokst i Oslo. Hun gikk barne- og ungdomskole på
Munkerud i Oslo i tidsperioden 1968-1977, og var aktiv i speideren, spilte i korps, og
hadde masse interesser utenom skolen. Blant annet var hun ganske tidlig opptatt av
å reise og i løpet av ungdomsskolen var hun på språkreise i England. I alle år
arbeidet hun i foreldrenes blomsterbutikk ved siden av skolen og var derfor sikker på
at hun ikke ville bli blomsterdekoratør på denne tiden.
Jeg var veldig aktiv som speider, spilte i korps, hadde masse interesser utenom skolen og
var veldig opptatt av å reise - ganske tidlig.På ungdomsskolen reiste jeg til England på
språkreise, og har vært veldig nysgjerrig, og på en måte vært opptatt av å ikke ta valg før
jeg hadde prøvd litt, og sett litt mer hva jeg syntes det var all right å drive på med
Etter ungdomsskolen valgte hun, etter mye fram og tilbake, naturfaglinje ved
videregående skole. Det var en tradisjonell skole, som gav lite faglig utbytte, men
positive opplevelser sammen med andre «grønne», som var opptatt av natur og
miljø. Hun trekker tråder til sin daglige jobb som pedagog og reflekterer rundt
forholdet mellom skolearbeidet og læringsutbyttet.
møtet mitt med den skolen var jo veldig skuffende på mange måter pedagogisk. Vi hadde
lærere som i norsk oppfordret oss til å lese telefonkataloger og leksikon fra a til å, som
lærte oss å pugge litteraturhistorien ut fra årstall og navn, ikke ut fra hva de hadde skrevet
og gjort, og så oppfordret han oss til å ikke løse diktanalyse oppgaver og
tolkningsoppgaver for det var ikke noe særling interessant. Vi hadde meget gamle
tradisjonelle lærere, men biologilæreren vår var spennende
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
170