Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

- arbeidstilgang
- fysiske forhold, inklusiv materiell og utstyr
- organisering i form av arbeidstid, arbeids- og ansvarsfordeling.
Nevnte forhold kan struktureres i de fire analysekategoriene i prosjektet, som er
inspirert av Schütses første og andre kognitive figur. I analyseprosessen brukes
fargekoder for å skille de ulike historiene i de enkelte segmentene som er
konkretisert i de ulike analysekategoriene. Fargekodene gjorde at de enkelte
historiene kunne leses på tvers av de ulike segmentene.
Analysekategoriene var:
1. Biografisk fortelling, som gir et bilde av prosjektdeltakerens livsløp og ulike
aktivitets- og læringsarenaer. En fortelling om livet, hendelser og aktiviteter i
skole/arbeid og fritid. Kategorien omhandler også det fysiske, faglige og
teknologiske arbeids- og læringsmiljøet. Teksten hadde fargekode sort i
analyseprosessen.
2. Hans/hennes refleksjoner og opplevelser av konkrete aktiviteter av faglig eller
fritidsrelatert art var merket med blått i analysen. Dette utgjør andre kategori
og viser hans/hennes interesser og grunnlag for læring, basert på subjektive
opplevelser av de ulike aktivitetene. Kategorien innbefatter bedriften som
arbeidsplass og læringsarena og fortellerens opplevelser av arbeidsplassen.
3. Her ble de deler av fortellingen samlet, som viste subjektets relasjoner til
sosiale og faglige fellesskaper. Hans/hennes forhold til mennesker rundt seg,
hva han/hun bidro med til deres utvikling og deres innvirkning på han/henne
og hans/hennes læringsprosess belyses her. Maktforhold og hva som var
viktig for de valg hun gjorde var sentralt. (Teksten var merket med oransje i
analysen.) I hvor stor grad han/hun var sin egen biografibærer og i hvor stor
grad la han/hun sitt livsløp i andres hender var interessant å studere nærmere
gjennom analyse av læreprosessen.
4. Denne kategorien omfattet historier som fortalte om refleksjoner og
opplevelser i biografien, som sa noe om hans/hennes forhold til seg selv og
sin subjektivitet. Ansvar, selvstendighet og motivasjon i forhold til
meningsopprettelse, og det å ta vare på seg selv og sin egen utvikling var
sentralt.
De ulike segmentene i fortellingene ble beskrevet og tolket i forhold til disse
kategoriene. Tolkningen var spesielt rettet mot kartlegging av individets subjektivitet
og læreforutsetninger. Tolkningen var også begrenset til de forhold det virkelig var
grunnlag for å tolke ut av teksten. Når tolkningen var begrenset, var det fordi
prosjektdeltakerene skulle følges opp over tid og forhold som viste seg å ha
betydning for læreprosessene ville forhåpentligvis komme til uttrykk også gjennom
andre forskningsaktiviteter seinere i prosessen.
Etter at fortellingen og de konkrete segmenter var analysert i forhold til livsløpet og
kategoriene, ble disse sett i forhold til hverandre på tilsvarende måte som i Schützes
tredje kognitive figur. Fortellingen ble ordnet etter livsløpet, det vil si at svar på
tilleggsspørsmål og utdypninger, ble satt i sammenheng med hovedfortellingen der
de hørte hjemme kronologisk. Fortellingen ble fortettet og oppsummert, og ble
deretter drøftet i forhold til læreforutsetninger og læringsprosess.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
157