Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

2. Institusjonelle prosesstrukturer, omfatter de betingelser og forventninger man
normalt har når man kommer i forbindelse med ulike institusjoner og
organisasjoner som å gå på skole, arbeid, bli gift, få barn osv. Fremstillingen
av slike prosesstrukturer handler om rutinetilpasninger til hendelser som er
forventet og hvor der samtidig skjer en tilpasning av identiteten til de
institusjonelle krav. (Ibid 2001)
3. Forløpskurver betegner handlinger som biografibæreren ikke har særlig
innvirkning på, men som er drevet fram av sosiale forventninger og ytre
skjebnebestemte betingelser. Fortelleren følte seg tvunget – og nødt til å gjøre
den aktuelle aktiviteten eller hendelsen. Disse kan være både av positiv art,
ved å gi rom for muligheter (ibid, 2001) eller av negativ art, som
lidelsesprosesser eller meningsløse aktiviteter. (2. og 3. - vurderinger av i hvor
stor grad de er sin egen biografibærer, som igjen kan ha betydning for
hvordan de forholder seg til maktrelasjoner, fellesskapet i arbeids- og
læringsmiljøet, og kanskje spesielt sjefen.)
4. Forvandlingsprosesser er Schütses fjerde prosesstruktur og uttrykker
prosesser hvor personer konfronteres med plutselige og overraskende
forandringer, som synes å komme innenfra og som drastisk endrer synet på
livet og verden. Det kan for eksempel være snakk om religiøs vekkelse eller
andre «aha»-opplevelser av ulike slag.
Disse prosesstrukturene kan, i følge Shütze, igjen identifiseres ut fra fem
dimensjoner:
- formen for framtidsforventning – innflytelsesmuligheten
- den første kontaktform – forventet eller overraskende
- årsaken eller anledningen til igangsetting av prosesstrukturen
- prosessforløpet i forhold til biografibærerens identitet
- biografibærerens inngrepsmulighet i forhold til prosessforløpet
Schützes fjerde kognitive figur
omhandler livshistoriens samlede konstruksjon. Det er snakk om en
tolkningssammenheng som fortelleren delvis skaper ut fra sin nåværende
livssituasjon og delvis fra de opplevelser og de prosesstrukturer fortelleren har
gjennomlevd inntil fortellertidspunktet. Bestemte hendelser og erfaringer settes i
fokus, mens andre plasseres på sidelinja.
Schütze bygger sin analysemetode på en teori om sammenhengen mellom biografi
og fortelling og det autobiografiske narrative intervju som tolkningens datagrunnlag.
Det å se sammenhengen mellom det ytre hendelsesforløp og de indre reaksjoner og
opplevelser gir etter hans mening en så god forståelse for erfaringene som det er
mulig å få til innenfor rammene av en sosialvitenskapelig forskning. (Andersen og
Larsen 2001). Inspirert av dette er analysemetoden i prosjektet tilpasset den
pedagogiske forankringen i prosjektet, slik de beskrives i neste avsnitt.
Bearbeiding av inspirasjonen – analyse av intervjuene i prosjektet
Analyse av intervjuene i prosjektet var inspirert av og basert på Schützes
analysemetode, men tilpasset den konkrete hensikten i prosjektet, som var å
analysere læreforutsetninger, læringsprosesser og læringsresultat. Den hadde større
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
155