Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Sentralt begrep er prosesstrukturer som av Schütze defineres som det eller de
erfaringsperspektiver som knyttes til bestemte hendelsesforløp, og som uttrykkes
både innholdsmessig og strukturelt i teksten.
Han bruker begrepet biografi om den subjektive tolkning og fremstilling av livsløpet
og omfatter tolkning og symbolsk framstilling av biologisk, interaksjonelt og sosialt
levet liv. I vårt prosjekt inkluderer vi også faglig levet liv i utdanning og arbeid. Hans
biografibegrep har en litt annerledes og utvidet betydning i forhold til for eksempel
dagligspråket og begrepsbruken hos sosiologene Thomas og Znaniecki. De definerer
begrepet til å bety livsløpsbeskrivelse (Andersen og Larsen 2001).
Intervjumetoden hans er basert på et solid språkteoretisk grunnlag og omfatter en
detaljert tolkningsprosedyre. I forhold til læring og læringsprosesser er dette en svært
spennende intervjumetode, da det jo er allment akseptert at relasjoner og
sosiokulturell kontekst er avgjørende for individets læringsprosess og at læring skjer i
sosiale fellesskap. (Wenger 1998)
Intervjuet belyser individets læreforutsetninger i form av for eksempel hva som
påvirker individets valg, hvilke interesser og behov de har med tanke på motivasjon,
hvordan de forholder seg til sosiale og faglige fellesskaper – hvem de er og hva de
vil. Forholdet mellom erfaringsdannelse, historisk kontekst og subjektive
forutsetninger belyses.
Hensikten med det første intervjuet i prosjektet var først og fremst å kartlegge
deltagernes forutsetninger for deltagelse, læring og arbeid, gjennom blant annet å
finne ut hva den enkelte hadde gjort gjennom tiden, hvilke valg som var foretatt, hva
som hadde hatt betydning for valgene og i hvor stor grad de var sin egen
biografibærer. Det var viktig å finne begrunnelser for valg og handlinger og deres
opplevelser rundt disse, for å forstå læreprosessene i FOU-arbeidet.
Gjennomføring av intervjuene
Intervjuet var fortellende. Intervjuer oppfordret prosjektdeltakeren til å fortelle og
spurte og blandet seg inn i fortellingen så lite som mulig. Dette ble gjort kun for å
hjelpe den enkelte videre og for å få avklart eller utdypet hendelser eller tangerende
fortellinger. Tidsramme er ca. en time.
Intervjuene skulle gjennomføres på et «nøytralt» og rolig sted, uten forstyrrelser av
ulike slag. Dette viste seg å være vanskelig å få til, fordi prosjektdeltakeren ikke
kunne være borte fra arbeidet lengre enn det som var absolutt nødvendig. De fleste
intervjuene foregikk derfor nær arbeidsplassen på en kafé eller et spiserom, med
noen forstyrrelser av ulike slag. Da intervjuer og prosjektdeltakerer kjente hverandre
gjennom felles møter og samtaler fra tidligere, ble ikke spesielle tiltak gjort, utover
intervjuets innledning, for å sikre trygghet og tillit mellom prosjektdeltager og
intervjuer.
Intervjuet bestod av en hovedfortelling som omhandlet livet fram til «i dag»(del 1) og
en tilleggsfortelling som omhandlet dagen i dag og tanker om framtiden (del 2).
Begge ble gjennomført i tre faser; Intervjuets hovedfortelling og tilleggsfortelling ble
konkretisert og fulgt opp av tangentielle fortellinger og til slutt hvorfor-spørsmål
knyttet til interessante oppdagelser og intervjuers nysgjerrighet. I noen tilfeller var det
nødvendig med tilleggsspørsmål, som da eventuelt kom til slutt (del 3), se figur 19, s.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
151