Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

dialogen er saksfokusert (diskurs). Dialogen skal også generere beslutninger som
danner plattform for felles handlinger. I prosjektets verksteder skal også hver enkelt
virksomhet og hvert enkelt subjekt komme seg videre i sitt arbeid, mens det konkrete
resultatet av møtet ellers bestemmes av prosessen og gjeldende agenda.
Veksling mellom samhandling og egen refleksjon står sentralt som strategi for
arbeidet i hele det didaktiske eksperimentet. På denne måten vil vi gi rom for
metalæring hos den enkelte og nyttiggjøre oss av det læringspotensialet som ligger i
gruppeprosesser gjennom idéutvikling, motivasjon, erfaringsdeling og refleksjon. Alle
forventes å bidra til fellesskapet for at fellesskapet skal kunne bidra i den enkeltes
læringsprosess. Samhandling er essensielt for å sikre perspektivering i størst mulig
grad med tanke på ulike gruppers ulike behov og felles forståelse for begreps- og
symbolbruk. Gjensidig refleksjon og det å se hverandre fra hverandres posisjon, er et
viktig mål som grunnlag for å få til en sammenhengende felles arbeidsprosess. Å
utvikle felles forståelse for at alle de ulike perspektivene, som var representert i
prosjektgruppa var like viktige, var sentralt i innledende fase av prosjektet, slik at
analysene av prosessen og resultatene underveis ble gjort på riktig og bredt
grunnlag.
Samtalene er viktig del av samhandlingen i prosjektet. Veiledning og diskurs som
samtale er viktige elementer. Samtaleformen i prosjektet bestemmes ut i fra hvor i
prosessen vi befinner oss, og hvordan tryggheten og tilliten mellom aktørene utvikler
seg. Tidlig i prosessen vil samtalene ha til hensikt å skape trygghet og tillit i like stor
grad som faglig utvikling. Dialog og dialogbasert veiledning er da naturlige valg. Etter
hvert som trygghet og tillit mellom partene er opprettet blir samtalene mer
diskurspreget, da hensikten er erfaringsdeling, diskusjon og idéutveksling.
Denne samtaleformen brukes også i de pedagogiske verkstedene i eksperimentets
første fase, samtidig som samtalene blir mer og mer saksfokusert.
Saksfokuserte samtaler hvor den enkelte ble utfordret i større og større grad, ble
brukt i eksperimentets andre og tredje fase, i tråd med definisjon av diskurs i noe
litteratur (Lauvås og Handal 1990). Diskurs tilstreber likeverd mellom deltagerne,
maktfrihet og er saksfokusert, på lik linje med hvordan vi gjennomfører prosjektet. En
diskurs kan forstås som en samtale som (ideelt sett) er maktfri og foregår mellom
likeverdige parter. I praksis vil dette være en utopi, selv om vi til en viss grad kan
klare det godt nok, dersom trygghet utvikles i stor nok grad. Saksforholdene, slik de
konkretiseres etter hvert i prosjektet, er av betydning for alle parter og de respektive
bransjene, og bestemmer tema for samtalene i prosessen. Det er saken, og hvordan
temaet kan belyse pronblemstillingen, som samler deltagernes engasjement, selv om
behovene er ulike. Gjennom deltagelse i kritiske samtaler skal deltagerne lære å
formulere og å reflektere over egne og andres meninger og arbeider, og gjennom
interaksjon utvikle egne meninger. Slik arbeides det for at deltagernes autonomi og
individualitet øke, sammen med deres interesse for å være i- og å utvikle noe
meningsfullt sammen med et fellesskap.
Strategien er bygd opp i forhold til den pedagogiske ideen i prosjektet. Vi prøver
dermed ut ideen i egen prosess og samhandling, og søker å arbeide i tråd med den
ideen som ligger til grunn for bedriftenes endringsprosess i prosjektet. Sammen
skaper vi dermed et eksempel som bedriftene kanskje kan gjøre seg nytte av i sitt
arbeid videre etter prosjektet. Opplæringsansvarlig i virksomhetene har omtrent den
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
128