Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

på i forbindelse med etiske spørsmål og vurdering av troverdighet og
overføringsverdi.
Ulempene med aksjonsforskningen, i forhold til forskerrollen, kan være at forskeren
får mindre frihet til selvstendige valg, men må forholde seg til oppdragsgivers eller
fellesskapets ønsker og behov. Dette gjelder spesielt dersom forskningen foregår på
oppdragsgiverens premisser i den forstand at oppdragsgiveren forventer et resultat
som er nyttig for han/henne eller virksomheten. På den andre siden kan det være
tilfredsstillende for forskeren å erfare at forskningen kommer til nytte og resulterer i
umiddelbare endringer. En utfordring kan være å finne en balanse mellom
oppdragsgivers utviklings- og dokumentasjonsbehov og forskerens behov for å
innvirke på, og styre, eget arbeid. Det kan også være en utfordring å utvikle
arbeidsmåter hvor medvirkningen er likeverdig og på den måten sikre at forskerens
og de andre deltagernes interesser ivaretas i like stor grad i
aksjonsforskningsprosesser.
I og med at oppdragsgiver i mange tilfeller «eier» resultatet av forskningen, kan det
oppstå konfliktsituasjoner, dersom resultatet ikke er i tråd med det oppdragsgiver
ønsker. Som oftest forebygges en slik konflikt gjennom avtaler som inngås mellom
partene før arbeidet starter. Når arbeidet er et doktorgradsprosjekt, er det viktig at
resultatet er i samsvar med anerkjente normer for forskning, selv om disse normene
kan utfordres i den grad det er aktuelt i forhold til problemstillingen. Et
doktorgradsarbeid vil på den andre siden også av oppdragsgivere i arbeidslivet,
oppfattes som en solid og dermed interessant vurdering av egen virksomhet.
Dersom forskningsarbeidet ikke eies av en oppdragsgiver, får deltagerne allikevel en
slags eierinteresse i prosjektet, og «ønsker seg» kanskje positive resultater. Dette
kan innvirke på fellesskapets evne til å vurdere resultatet objektivt og dermed ha
innvirkning på reliabiliteten.
Kravene om kortsiktig nytte og løsning på praktiske problemer kan også ta
oppmerksomheten bort fra kunnskapsutviklingen og den langsiktige teoriutviklingen,
som blant annet er basert på forskerens læringsprosess og dokumentasjon.
Oppdragsforskningen innebærer en større risiko i forhold til selvstendig og kritisk
forskningsarbeid. Risikoen er til stede for kommersialisering og ekstern styring, og at
forskningsinstitusjoner utvikles til ”forskningshoteller”, med mangel på samarbeid og
teoretisk integrasjon. Praktikerne i arbeidslivet antas å avslutte sin
kunnskapsutvikling når de har oppnådd ønsket resultat, noe som kan forhindre deres
deltagelse i videre og mer langsiktig teoriutvikling.
Kravene om både vitenskapelighet, relevans og anvendbarhet er derfor viktige å
være oppmerksom på (Svensson 2002).
I dette prosjektet hadde forskeren ideen, som ble bearbeidet i samhandling til en
felles utfordring. Forskerens frihet har derfor ikke blitt innskrenket i denne
sammenhengen. Vi har derimot samhandlet om det meste av utfordringer, knyttet til å
konkretisere visjon, hensikt, mål og plan. Forskeren har stått fritt til å velge
forskningsaktiviteter. De pedagogiske verkstedene underveis i eksperimentet ble
vurdert underveis etter hver arbeidsperiode, med tanke på eventuelle justeringer for
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
123