Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Modell 2 viser kunnskapsutvikling som resultat av at dagens arbeidsliv forandres
raskt. Vi får et samfunn som er mer uforutsigbart, uklart og komplekst og derfor et
større behov for interaksjon med omgivelsene, åpenhet for forandringer,
innovasjonsformål, dialog og delaktighet av alle involverte som nødvendige
suksessfaktorer. Utdanningsnivået blant folk flest er atskillig høyere i dag enn
tidligere og det finnes flere forskere utenfor høgskolesystemet. Dette er faktorer som
stimulerer behovet for delaktighet og nytteperspektiv i forsknings- og utviklingsarbeid.
Det skaper også et bedre grunnlag for samarbeid og deltagelse av alle involverte enn
tidligere. Ekspert- og forskerrollen bygger mer på interaktivitet og felles læring.
Praktikere nøyer seg ikke lengre med å bli behandlet som «inkompetente
utenforstående» i forskningsarbeidet, der deres kunnskaper stenges ute fra
kunnskapsutviklingen (Svensson mfl. 2002).
Forutsetningene for et likeverdig samarbeid mellom forskere, utviklere og andre har
økt i og med høyere utdanningsnivå i befolkningen generelt. Virksomheter og
organisasjoner forventer at forskningen først og fremst skal gi grunnlag for å ta stilling
til problemstillinger som er aktuelle her og nå, ikke resultere i en abstrakt og generell
kunnskap, som kan komme til nytte en gang i framtiden. Dette krever problembasert,
mangevitenskapelig, reflektert og samarbeidsrettet forskningstilnærming (Ibid 2002),
og at forskningen, på denne måten, bidrar til at usikkerhet kan håndteres,
risikovurderes og omsettes i handling, som igjen er en forutsetning for innovativitet.
Samarbeidet mellom stat, forskning og virksomheter har fått økt betydning i dagens
norske samfunn. For å oppnå innovasjon og utvikling kan dette samarbeidet ikke
organiseres fra sentralt hold. For at det skal skje kreves det en tilrettelegging for en
lokalt og regionalt basert lærings- og utviklingsprosess innenfor rammene av ulike
nettverk. Det er en forutsetning for å involvere små og mellomstore virksomheter (Ibid
2002). En slik tilnærmingsmåte stiller uten tvil høgskoler og universiteter overfor store
utfordringer og gir grunnlag for diskusjon om eventuell endring av innhold i, og
arbeidsmåter knyttet til, utvikling av framtidig forskerkompetanse.
Dette prosjektet, som skisseres i den fjerde kolonnen, har noe til felles med begge
skissene i Svenssons modeller. Prosjektet har for eksempel både en langsiktig og en
kortsiktig hensikt. Arbeidet skal også, ideelt sett, resultere i både teoriutvikling og
anvendelse og opparbeide både en intern og en ekstern autoritet på sikt. Svensson
uttrykker seg i liten grad kritisk til aksjonsforskning og interaktiv forskning, spesielt
med tanke på hvilke utfordringer forskeren står overfor i samhandlingen mellom
aktørene. Forskerrollen og utfordringer knyttet til denne, kommer jeg tilbake til i
kapittel 6.1.5.
6.1.3 Aksjonsforskningskompetanse
Aksjonsforskning er naturlig nok mer og mer interessant for næringslivet, hvor
kunnskap blir en stadig viktigere produksjonsfaktor, spesielt sett i forhold til et
internasjonalt marked og den økende globaliseringen (Svensson 2002). Dette
medfører en stor utfordring for enkeltpersoner og virksomheter med tanke på
arbeidsmåter i det daglige produksjons- eller servicearbeidet og i forhold til den
enkeltes kompetanseutvikling.
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
121