Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Individets, fellesskapets og samfunnets kunnskapsbehov
Svensson viser to ulike modeller for kunnskapsutvikling (Svensson 2002). Han
henviser til Gibbons mfl. (1994) og Nowotny mfl. (2001) og viser de to modellene i en
matrise, se figur 12 nedenfor. I den fjerde kolonnen trekkes trådene til dette
prosjektet, og prosjektets særpreg beskrives i de samme kategoriene som de to
modellene er beskrevet.
Modell 1 Modell 2 Dette prosjektet
Relasjoner Hierarkisk Likeverdig Likeverdig
Styring (Det akademiske) Problembasert, Individets, fellesskapets og
emnet
handling i fellesskap samfunnets utviklingsbehov
Mål Teoretisk Anvendbarhet Teoretisk forståelse og
forståelse
anvendbarhet
Form Institusjonalisert Fleksibel Fleksibel og basert på vurderinger
i samhandling underveis
Tidsperspektiv Langsiktig Kortsiktig Kortsiktig og langsiktig
Tilnærming Distansert Interaktivt Interaktivt, samhandling i
prosessen og i de fleste
forskningsaktivitetene
Ansvar Mot vitenskaps- Et bredere lokalt, Individuelt og felles ansvar
samfunnet
sosialt ansvar
Aktører Forskere Forskere og aktører i
feltet
Type
kunnskap
Generell Spesifikk og
kontekstbundet
Forskere og representanter for
ulike aktører i bransjene og
fagopplæringen
Spesifikk og kontekstbunden,
med vurdering av
overføringsverdi til andre utenfor
prosjektet
Fokus Teoriutvikling Utvikling og nytte Teoriutvikling, utvikling og nytte
Planlegging Forutbestemt Dynamisk I fellesskap, ut i fra en gitt
pedagogisk idé
Tilgjengelighet Lukket Åpent Åpent
Arbeidsmåte Oppdagelse -
forandring
Autorisasjon Profesjonelle
regler
Samtidighet
oppdagelse - forandring
Internt vitenskapelige
og eksternt
samfunnstjenlige
Vurdering av «nå»-situasjon,
planlegging, utprøving og
vurdering i flere runder
Internt vitenskapelige og eksternt
samfunnstjenlig i et subjektivt,
bedrifts- og bransjeperspektiv
Figur 12 Sammenligning av to modeller for kunnskapsutvikling i Svensson 2001 og dette prosjektet
Modell 1 er i følge Svensson en sammenfatning av ulike kjennetegn ved
«tradisjonell» kunnskapsutvikling (Svensson 2002). Her står det «akademiske
emnet» i sentrum, med tilhørende profesjonelle regler og hierarkiske relasjoner.
Målet er objektiv og, i følge Svensson, teoretisk og generaliserbar kunnskap og
systemet er lukket for utenforstående. Forskerne foreslår hva de skal forske på og
vitenskapelig kvalitet vurderes gjennom kollegialt granskningsarbeid. De ideer,
vurderinger, normer og metoder har blitt utviklet gjennom et annet samfunn enn det vi
har i dag. Klasseskillene og kunnskapsskillene var større og forandringstempoet i
samfunnet lavere. Denne modellen for kunnskapsutvikling fungerer i et stabilt, trygt,
hierarkisk og tayloristisk organisert system, der kravene om delaktighet, interaksjon
og læring er lave. (Svensson 2002).
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
120