Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

Aksjonsforskningen kan, som annen forskning, ha ulike hensikter, motiver og former,
arbeidsmåter, teorier og perspektiv, men det som kjennetegner de fleste beskrivelser
er et nært samspill mellom handling og forskning (Sandberg 1982, s 81).
Forandring, problemløsing og utvikling
Felles for alle aksjonsforskningens uttrykk er en streben etter forandring,
problemløsing og utvikling. Aksjonsforskningen har i følge Kurt Aagard Nielsen
(2000), alltid hatt den kollektive erfaringsdannelse som utgangspunkt for forandring
og problemløsning og har dermed alltid hatt en inngrodd skepsis til
professjonsformidlede og implementerende moderniseringsprosesser, som ikke har
forankring i opplevde endringsbehov blant de involverte (Ibid 2000). Arbeidet foregår
i samhandling og prosessen med erfaringsdeling og evaluering av nå-situasjonen,
planlegging, utprøving og evaluering foregår i flere runder, noe som er typisk for dette
prosjektet og aksjonsforskning (McNiff 1990, Carr & Kemmis 1986, Reason &
Bradbury 2001).
Medvirkning og interaktivitet i forskningen
Medvirkning og samhandling mellom «likeverdige» aktører, utvikling i samhandling
og utvikling gjennom demokratiske prosesser er andre fellestrekk (Reason &
Bradbury 2001). Tilnærmingen i dette prosjektet involverer representanter for ulike
grupper i de involverte virksomhetene: lærlinger, hjelpearbeidere, fagarbeidere,
ledere, elever, opplæringsansvarlige og eiere. Noen av forskningsaktivitetene er
interaktive, som de pedagogiske verkstedene, evalueringsseminaret i eksperimentets
andre fase og de temabaserte gruppesamtalene i eksperimentets tredje og siste
fase. Andre forskningsaktiviteter er ikke interaktive, som de kvalitative, livshistorisk
inspirerte intervjuene i eksperimentets første fase og de kvalitative,
evalueringsfokuserte intervjuene i tredje fase. Disse ikke interaktive aktivitetene
foregår i forkant og i etterkant av selve eksperimentet, for ikke å forstyrre eller skape
utrygghet i samhandlingsprosessen. Et eller flere individuelle intervjuer midt i
prosessen, for eksempel i forbindelse med underveisvurderinger, kunne ha skapt
utrygghet i samhandlingsprosessen, særlig når prosjektgruppa bestod av både
ansatte og ledere.
Det er interessant å studere begrepet aksjonsforskning i forhold til begrepet interaktiv
forskning, som Svensson er opptatt av i sin bok (Svensson 2002). Interaktiv forskning
betinger, i følge Svensson, interaktivitet i forskningsaktivitetene og at forskeren
forsker sammen med aktørene i feltet, mens aksjonsforskningen betinger
interaktivitet eller deltagelse i FOU-prosessen (Nielsen 2000). På bakgrunn av dette
er min forståelse at selve forskningsaktivitetene kan foregå uten interaktivitet i
aksjonsforskningen og at interaktiv forskning ikke betinger en veksling mellom
aktivitet eller aksjon og refleksjon/vurdering, slik som i aksjonsforskningen (ref).
Interaktiv forskning krever med andre ord ikke en prosess, men kan gjennomføres i
en enkelt aktivitet, for eksempel for å kartlegge en nå-situasjon eller for å finne
løsninger i samhandling mellom forsker og ulike aktører i feltet. Reason og Bradbury
hevder begrepet innebærer et deltagerorientert ”verdenssyn”. På den ene siden skal
aksjonsforskning bidra med praktisk kunnskap som er nyttig for mennesker i deres
hverdagsliv og på den andre siden har aksjonsforskningen et større og mer økologisk
formål ved å belyse forhold mellom velferd, økonomi, politikk og samfunnets og
individers ulike behov (Reason og Bradbury 2001). Dette prosjektet har i denne
forståelsen både interaktive forskningsaktiviteter, som utgjør det meste av prosessen
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
117