Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF

6 Aksjonsforskning
I dette kapittelet beskrives og begrunnes forskningstilnærming og strategi i
forsknings- og utvikingsarbeidets tre faser. Videre konkretisering av metoder med
resultater, refleksjoner og drøftinger følger i kapittel 7, 8, 9, 10, 11 og 12, som belyser
gjennomføringen av FOU-arbeidet.
6.1 Aksjonsforskning
Aksjonsforskerne Kurt Lewin, Jean McNiff, Peter Reason, Hilary Bradbury, Kurt
Aagard Nielsen, Hilde Hiim, Bjørg Aase Sørensen og Morten Lewin har vært viktige
inspirasjonskilder i forhold til min interesse for aksjonsforskning og i forhold til min
forståelse av hvor mangfoldig aksjonsforskningen kan tolkes og praktiseres. De
nevnte forskerne representerer en viss bredde i måter å tilnærme seg
aksjonsforskning på og gir samtidig mange ideer til skreddersøm basert på egen
problemstilling og deltagernes forutsetninger og behov i PhD-prosjektets
forskningsfelt.
Den pedagogiske ideen innbefattet at arbeid og læring skulle tilpasses individets og
fellesskapets interesser, ved å skape maksimalt handlings- og læringsrom for den
enkelte, gjennom stor grad av medvirkning og demokratiske prosesser.
Aksjonsforskningen har fra sin opprinnelse gitt individuelle og sosiale erfaringer en
sentral plass i asbeidsutviklingen og representerer derfor en egalitær tenkning i
utviklings- og endringsprosesser. Aksjonsforskning utfordrer deltagelsesperspektivet
og gir prosjektgruppa muligheter for opplevelser og erfaring i tråd med den
pedagogiske ideen og det virksomhetene ønsker få til i sine arbeidsfellesskaper.
Gjennom aksjonsforskning kunne vi i samhandling veksle mellom arbeid og
evaluering i flere sekvenser. «Vi» betyr i denne sammenheng alle prosjektdeltagerne,
elever/lærlinger, fagarbeidere, lærere/ledere og meg som prosjektleder.
Vi visste ikke på forhånd hvordan dette skulle gjøres, og vi visste heller ikke hva
produktet til slutt skulle bli, men jeg hadde denne idéen, som ble bearbeidet og
konkretisert i samhandling med deltakerne (se kap 9). Samhandlingen genererte de
konkrete arbeidsmetodene vi valgte for prosjektet, etter at jeg hadde laget en skisse.
Prosjektets problemstillinger krever samhandling av ulike aktører i virksomhetene og
veksling mellom undersøkelser, planlegging, utprøving, refleksjon og læring i flere
sekvenser, eller veksling mellom ”Reseach, Action og Learning” i Kurt Lewins
beskrivelse av aksjonsforskning (Nielsen 2000, s.63). Slik kunne vi skape ny viten
eller dannelse gjennom aksjonen og ta hensyn til enkeltpersoners og virksomheters
endrede nehov underveis i prosessen.
Først ble den pedagogiske ideen for prosjektet og utviklingsbehovet i bedriftene og
hos den enkelte konkretisert, slik at arbeidet med utvikling av et læringsopplegg og et
redskap for kvalitetssikring av yrkesutøvelse og kompetanseutvikling kunne starte.
Prosessen og produktutviklingen ble kvalitetssikret gjennom samhandling og
forskningsaktiviteter underveis i arbeidet. Evaluering av en arbeidsperiode ble da
grunnlag for planlegging av neste arbeidsperiode. En veksling mellom handling,
erfaringsdeling, felles refleksjon og evaluering ble valgt som en naturlig konsekvens
av at problemstillingen ikke kunne besvares uten en perspektivering både i forhold til
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferensiering
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005
115