Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
Forskjellighet og mangfold - muligheter eller begrensninger ... - FIFF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
enkelte <strong>og</strong> at vi snakker om individets yrke, som mål for utdanningen, <strong>og</strong> ikke et<br />
hvilket som helst yrke. Det betyr i sin tur, at for å sikre en yrkesrelevant utdanning for<br />
den enkelte, må opplæringen differensieres i de brede kursene i videregående<br />
opplæring, <strong>og</strong> tilpasses den enkelte elevs yrkesvalg <strong>eller</strong> planer om videre utdanning.<br />
Den lærendes interesser, kompetansebehov <strong>og</strong> ønske om yrke <strong>eller</strong><br />
yrkesspesialisering, blir da tolkningsrammen for individuell konkretisering av<br />
læreplanens mål for arbeidsperioden <strong>og</strong> for elevens valg av arbeidsmåter.<br />
Yrkesdidaktikken kan dermed bidra til å sikre både mening for den enkelte <strong>og</strong><br />
relevans i forhold til den enkeltes vei videre etter kurset. Yrkesforankring, gjennom<br />
bruk av yrkesdidaktiske prinsipper, ligger dermed <strong>og</strong>så til grunn for den pedag<strong>og</strong>iske<br />
strategien i prosjektet<br />
Yrkesdidaktikken forutsettes i sin natur å kunne ivareta yrkesperspektivet <strong>og</strong><br />
relevansproblematikken i fagutdanningen, sett i forhold til individets yrkesinteresser.<br />
Den vil langt på vei utfordre læringsprosessene i et samfunnsperspektiv fordi yrkets<br />
kultur <strong>og</strong> etikk <strong>og</strong>så innbefatter yrkets relasjoner til arbeidsfellesskaper <strong>og</strong> samfunnet.<br />
Arbeidsbegrepet utfordres <strong>og</strong>så, gjennom denne forståelsen for yrkesdidaktikk, med<br />
tanke på handlingsrom for et frigjørende perspektiv i arbeid <strong>og</strong> læring (Freire 1999,<br />
Nielsen mfl. 1999)<br />
Forprosjekt B (se kap. 2.2.2.) viser at yrkesdidaktiske prinsipper <strong>og</strong> yrkesforankring<br />
kan være et godt grunnlag for å stimulere perspektiveringen både med tanke på<br />
meningsopprettelse <strong>og</strong> relevans (Sund 2003). Et eksempel kan være at dersom<br />
individets interesser er sterkt knyttet til miljøarbeid <strong>og</strong> yrket er frisør, kan yrket<br />
stimulere til interesser <strong>og</strong> kompetanseutvikling som kan bidra til mer miljøvennlige<br />
aktiviteter i frisørfaget. Hva er for eksempel viktig for yrkesutøveren når en kjemisk<br />
fargebehandling skal gjennomføres, hva er viktig for bedriften <strong>og</strong> kunden, <strong>og</strong> hva er<br />
viktig for samfunnet <strong>og</strong> kunden på sikt? Innenfor mål innen fargebehandling kan<br />
eleven utfordres i forhold til egne verdier, bedriftens ønsker <strong>og</strong> behov <strong>og</strong><br />
konsekvenser <strong>og</strong> betydning for samfunnets. Utfordringer kan for eksempel knyttes til<br />
etikk, estetikk, helse- <strong>og</strong> miljømessige forhold (Ibid 2003).<br />
Hiim <strong>og</strong> Hippe hevder at dagens læreplanstruktur ikke er spesielt godt tilpasset<br />
arbeidsprosessene i yrkesutøvelse med tanke på å få til en helhetlig yrkesutdanning<br />
(Hiim <strong>og</strong> Hippe 2001). De påstår at strukturen er delt inn i fag, mens yrkesutøvelsen i<br />
sin natur er tverrfaglig. Elevene lærer fag uavhengig av dets yrkesmessige kontekst<br />
<strong>og</strong> skjønner ikke nødvendigvis hensikten med å lære faget. Ved å lære fagene som<br />
redskaper i arbeidet, vil de kunne forstå nytteverdien direkte <strong>og</strong> kanskje <strong>og</strong>så kunne<br />
utvikle interesse for faget på selvstendig grunnlag. I lys av funn fra forprosjekt B (kap.<br />
2.2.2.) bør det kanskje vurderes en ny læreplanstruktur for yrkesopplæringen, som<br />
passer bedre til utøvelsen av det enkelte yrket. I Reform 94 var mye av problemene<br />
knyttet til å oppnå relevant <strong>og</strong> helhetlig yrkesopplæring, mening for den enkelte <strong>og</strong><br />
tverrfaglig arbeid. (KUF 1998/99). Hiim <strong>og</strong> Hippe hevder videre at dersom<br />
læreplanene var strukturert i samsvar med de samfunnsoppgaver <strong>og</strong><br />
arbeidsprosesser, yrkesoppgaver <strong>og</strong> yrkesfunksjoner innen en yrkesfamilie, <strong>eller</strong> det<br />
yrket utdanningen sikter mot, hadde kanskje utfordringen i større grad vært<br />
overkommelige, fordi skolefagene da kanskje ville vært knyttet til yrkesutøvelsen<br />
gjennom målformuleringene. De mener en slik struktur kan lette lærestedenes arbeid<br />
med å forstå hvordan de kan få til å arbeide tverrfaglig for å oppnå samarbeid,<br />
relevans <strong>og</strong> mening for den enkelte. (Hiim <strong>og</strong> Hippe 2001). Vi vil drøfte læreplanene, i<br />
<strong>Forskjellighet</strong> <strong>og</strong> <strong>mangfold</strong> - <strong>muligheter</strong> <strong>eller</strong> <strong>begrensninger</strong> for individ <strong>og</strong> arbeidsplass? - Et aksjonsforskningsprosjekt med<br />
studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser <strong>og</strong> interessedifferensiering<br />
Grete Haaland Sund, PHD-avhandling, RUC juli 2005<br />
109